Redigerer Dødehavsrullene (avsnitt)

== Oppdagelsen og forskningen ==
[[Fil:Qumrankaart.jpg|thumb|[[Qumran]] ligger nordvest for [[Dødehavet]].]]
[[Fil:Deadseascrolls.jpg|thumb|Fragmenter av Dødehavsrullene i det arkeologiske museet i [[Amman]].{{Byline|Gary Jones}}]]
I [[1947]] fant gjetergutten Muhammed Ahmed el-Hamed og de to fetterne hans syv [[bokrulle]]r, oppbevart i store krukker i en hule. Alle disse rullene befinner seg i dag i [[Israel Museum]]. Dette var «hule 1», beliggende ca. 1 km nord for [[ruin]]ene av [[Qumran|Khirbet Qumran]], en [[ruin]]by i nærheten av «hule 4» og elvebyen [[Wadi]] Qumran. I [[1952]] fant [[beduin]]ene store mengder skrifter, men bevart bare som fragmenter, denne gang i «hule 4». I årene 1947-56 ble det oppdaget ti andre huler i samme område med rester av gamle bokruller i svært dårlig stand. Et helt bibliotek, mer enn 900 bokruller med religiøs litteratur, hadde ligget gjemt i [[ødemark]]en. Siden Khirbet Qumran, bebodd mellom ca 80 f.Kr. og 68 e.Kr, ligger like ved, ble bosetningen her knyttet til bokrullene i hulene.<ref>[https://web.archive.org/web/20041212095817/http://www.qumran.no/artikler/artikkel1b.html] [[Anders Aschim]]: «Qumran-funnene og Det nye testamente»</ref>
I [[1949]] begynte den franske arkeologen Roland de Vaux [[utgravning]]ene av Khirbet Qumran. Keramikken som ble funnet der, samsvarte med krukkene skriftrullene ble funnet i. En [[gravplass]] rett ved ruinene omfattet rundt tusen graver, den var adskilt fra bebyggelsen med en lav skillemur. Av de rundt førti åpnede gravene inneholdt ti kvinner og barn, ellers var det [[skjelett]]er av menn opp til 40-årsalderen, bortsett fra én eldre mann. Gravene er konstruert slik at skjelettene ikke skulle bli knust av jorden over. Senteret i Qumran var neppe hovedkvarteret for esseerne: «Fellesskapet» oppsto ca. 150 f.Kr., mens bebyggelsen i Qumran er mange tiår yngre. Heller får vi inntrykk av to essenske sentra, ett i Jerusalem og ett i Qumran, i tillegg til esseiske familier rundt omkring i by og land.<ref>[http://www.trotvil.no/no/2008/06/03/dødehavsrullene-og-menigheten-bak-dem/] {{Wayback|url=http://www.trotvil.no/no/2008/06/03/d%C3%B8dehavsrullene-og-menigheten-bak-dem/|date=20211025210646}} Torleif Elgvin: «Dødehavsrullene og menigheten bak dem»</ref>
Hartmut Stegemann forklarte det store antallet skriftruller med at senteret i Qumran var en skrivestue for hele esseerbevegelsen.<ref name="TE2004" />

De første skriftrullene ble offentliggjort i 1954. Fra 1961 har en vitenskapelig publisering pågått i et bokserie som ved avslutningen i 2009 omfattet 40 bind: ''Discoveries in the Judaean Desert''. Publiseringen gikk langsomt de første årene, både fordi den innledende fasen med organiseringen av fragmentene nødvendigvis måtte ta tid, og fordi den første forskergruppen var underbemannet og lite samarbeidsrettede overfor kolleger. Den påfallende langsomme publiseringen ga opphav til flere [[konspirasjonsteori]]er, som at [[Vatikanet]] følte [[kristendommen]]s trosgrunnlag truet av det Qumran-tekstene kunne avsløre. Debatten førte til at arbeidet ble reorganisert i 1991/92, med en ny og større forskergruppe ledet av Emanuel Tov,<ref>[http://www.emanueltov.info/ Emanuel Tov]</ref> og utgivelse av alle fragmentene på mikrofilm og [[CD-rom]].