Redigerer Curaçao (avsnitt)

== Geografi ==
[[Fil:Caribbean - Curacao.PNG|mini|Curaçaos plassering i Karibia.]]
Curaçao ligger sør i [[Karibia]] utenfor kysten av [[Sør-Amerika]]. Avstanden til kysten av [[Venezuela]] er 65 km.<ref name="generalfacts">[http://www.cbs.cw/website/general-facts-curacao_3169/ «General facts Curaçao»] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/general-facts-curacao_3169/ |date=20170523000744 }}, Central Bureau of Statistics Curaçao. Lest 20. mars 2016.</ref> En dyp [[renne]] skiller øya og fastlandet.<ref name="dcnanature">[http://www.dcnanature.org/islands/curacao/ «Curaçao»], Dutch Caribbean Nature Alliance. Lest 25. mars 2016.</ref>

Curaçao ligger øst for [[Aruba]] og vest for [[Bonaire]]. Sammen med naboøyene regnes den som tilhørende den sørvestlige buen av [[De små Antiller]], den som strekker seg fra vestover fra [[Isla Margarita]] til Aruba.<ref name="Britannica-Lesser">[http://global.britannica.com/place/Lesser-Antilles «Lesser Antilles»], ''Encyclopædia Britannica Online''. Lest 22. mars 2016.</ref>

[[Fil:Shell Games (8375933995).jpg|mini|Skilpadde utenfor [[Westpunt]]. {{byline|Laszlo Ilyes}}]]
Hovedøya er 62 km lang og mellom 4 og 11 km bred.<ref name="Glance">«Curaçao at a Glance» i Witteveen, Kamps og Rojer jr. 2013, s. 11–14.</ref> Nordkysten ligger åpent ut mot [[Det karibiske hav]] og er bratt med kalksteinsplatåer. Sørkysten har flere dype [[bukt]]er som vender ut mot rolig sjø. Kystlinjen er på totalt 148 km, hvorav buktene utgjør 79 km.<ref name="Rupert-19">Rupert 2012, s. 19.</ref>

Det 1,6 km lange og 90–300 meter brede sundet [[Bahia di Santa Ana]] (nederlandsk: Sint Annabaai, engelsk: Santa Anna Bay) skjærer gjennom revet og strekker seg innover hovedøya til [[Schottegat]], ei bukt som danner en dyp [[naturlig havn]].<ref name="Britannica-Annabaai">[http://global.britannica.com/place/Sint-Anna-Bay «Sint Anna Bay»], ''Encyclopædia Britannica Online''. Lest 22. mars 2016.</ref> Sundet deler byen [[Willemstad]] i to.

I tillegg til hovedøya, består landet også av [[Klein Curaçao]] sørøst for Curaçao. Landet har et samlet areal på 444 km².<ref name="generalfacts"/>

I 1978 undertegnet Nederland og Venezuela en avtale om grensen i havet.<ref>[https://www.defensie.nl/english/topics/hydrography/contents/maritime-zones-and-boundaries/maritime-boundaries-of-the-caribbean-part-of-the-kingdom «Maritime boundaries of the Caribbean part of the Kingdom»], Nederlands forsvarsdepartement. Lest 17. april 2016.</ref> Curaçaos [[territorialfarvann]] grenser i øst mot nederlandsk farvann ved Bonaire, mens den [[Tilstøtende sone|tilstøtende sonen]] grenser mot Venezuela i sør og Aruba i vest. Den [[Økonomisk sone|økonomiske sonen]] strekker seg nordover til den møter sonen til [[Den dominikanske republikk]].<ref>[https://www.defensie.nl/english/topics/hydrography/contents/maritime-zones-and-boundaries/maritime-boundaries-of-the-caribbean-part-of-the-kingdom Figure: maritime boundaries for Aruba, Curaçao and Bonaire], Nederlands forsvarsdepartement. Lest 17. april 2016.</ref> Den nøyaktige avgrensningen mot den dominikanske sonen er ikke avtalt.

=== Geologi ===
Øya ligger på [[den søramerikanske kontinentalplaten]].<ref>Higman 2011, s. 4.</ref> Geologisk består øya av vulkanske formasjoner, som går opp i åser og fjell, og lavere [[kalkstein]]splatåer.<ref>De Freitas 2013, s. 171.</ref>

=== Fjell ===
[[Fil:MT. CHRISTOFFEL IN CHRISTOFFEL PARK.jpg|mini|[[Christoffelberg]] er landets høyeste punkt.]]
Høyeste punkt er toppen [[Christoffelberg]] på 372 meter.<ref name="generalfacts"/> Christoffelberg er omgitt av andre topper, deriblant Seru Gracia på 297 m, Seru Palibandera (246 m)  og Seru Palomba (222 m).<ref name=":0">[http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=369&lang= «@: Curaçao, Sectie 2: Geologie»] {{Wayback|url=http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=369&lang= |date=20170819231827 }}, ''Encyclopedie van Curaçao''. Lest 3. juni 2017.</ref> Andre fjell nordvest på øya er Tafelberg van San Hironimo (230 m) og åser som Seru Male (184 m), Seru Cortape (178 m), Sint Antonieberg (172 m) og Seru Commandant (134 m).<ref name=":0" />

Rundt Piscaderabaai vest for Schottegat ligger «de tre brødrene»: Seru Pretu (138 m), Veerisberg (132 m) og Jack Evertszberg (119 m).<ref name=":0" /> 

I sørøst, mot nordkysten av øya, ligger Ronde Klip på 131 meter. [[Tafelberg (Curaçao)|Tafelberg]] ved Santa Barbara ligger mot sørkysten sørøst på øya. Det hadde en høyde på 196–197 meter før det ble startet gruvedrift.<ref name=":0" /><ref>P.H. de Buisonje og J.I.S. Zonneveld: [http://booksandjournals.brillonline.com/content/journals/10.1163/22134360-90002171;jsessionid=Amczbd9XWWEnUlVRdVP62Htz.x-brill-live-03 «Caracasbaai: A submarine slide of a huge coastal fragment in Curacao»], ''New West Indian Guide'', årg. 51, nr. 1, 1976, s. 59. Sitat: «Main features of the Caracasbaai area are the relatively high erosional remnants of the limestone coast-range, such as the Seroe Mansinga (47 m) to the north-west and the Kabrietenberg (80 m), Seroe Boca (81 m) and the Tafelberg Santa Barbara (196 m) to the south-east of the Caracasbaai».</ref><ref>[http://miningcompanycuracao.com/2016/12/13/mijnmaatschappij-active-for-more-than-a-century/ Mijnmaatschappij meer dan een eeuw actief], Mijnmaatschappij, 13. desember 2016. Lest 3. juni 2017.</ref> Dagbruddet har endret området betraktelig.

=== Klima ===
Sammen med naboøyene [[Aruba]] og [[Bonaire]] er Curaçao en del av den tørre karibiske regionen som strekker seg fra [[Araya-halvøya]] i [[Venezuela]] til [[Cartagena]] i [[Colombia]].<ref name="De Freitas-169">De Freitas 2013, s. 169.</ref> Regionen kjennetegnes av sparsomt med ferskvannskilder, lite nedbør, intens sol og rask fordampning.<ref name="Rupert-19"/> Klimaet er klassifisert som BS i [[Köppens klimaklassifisering]].<ref name="meteo">[http://www.meteo.cw/climate.php?Lang=Eng&St=TNCC «Climate Summary»], Meteorological Department Curaçao. Lest 26. mars 2016.</ref>

Curaçao har halvtørt klima og er den av [[ABC-øyene (De små Antiller)|ABC-øyene]] som likevel får mest nedbør. Nedbøren varierer betydelig fra år til år.<ref name="De Freitas-169"/> Den tørre årstiden varer fra februar til juni. Etter et par overgangsmåneder i juli og august, kommer årstiden med mest nedbør fra september til januar. Med en grad eller to variasjon ligger temperaturen vanligvis rundt 28 grader celsius året gjennom.<ref name="meteo"/>

Det blåser øst-nordøstlig og østlig [[passatvind]] året rundt.<ref name="Rupert-19"/> Curaçao ligger utenfor [[orkan]]beltet i Karibia. Øya ble sist hardt rammet av orkan i 1877.<ref name="Glance"/> I perioden 1851 til 2009 passerte 15 tropiske sykloner nær Aruba, Curaçao og Bonaire, mens tallet for de nederlandske øyene lenger nord ([[Saba (øy)|Saba]], [[Sint Eustatius]] og [[Sint Maarten]]) var 64.<ref name="meteo"/>

Nord for øya passerer det sterke havstrømmer i retning vest. Mellom sørkysten og fastlandet er strømmen ikke så sterk. Her går strømmen fra øya mot fastlandet.<ref name="Rupert-20">Rupert 2012, s. 20.</ref>

=== Plante- og dyreliv ===
[[Fil:Visitors Descend... (5203431481).jpg|mini|Dykker på revet. {{byline|Laszlo Ilyes}}]]
Curaçao er en del av den karibiske [[biodiversitetshotspot]]en.<ref name="De Freitas-169"/> Øya er omgitt av [[korallrev]] som ikke er like utsatt for ødeleggelser som følge av tropiske stormer som rev andre steder i Karibia og som derfor er blant de best bevarte i regionen.<ref name="Petit og Prudent">Petit og Prudent 2010, s. 52–55.</ref><ref>[https://iucn.org/news_homepage/news_by_date/2013/?14242/Sixty-years-of-Coral-Reef-research-in-Curacao&add_comment «Sixty years of Coral Reef research in Curaçao»] {{Wayback|url=https://iucn.org/news_homepage/news_by_date/2013/?14242%2FSixty-years-of-Coral-Reef-research-in-Curacao&add_comment |date=20160415054307 }}, International Union for Conservation of Nature, 19. desember 2013. Lest 20. mars 2016.</ref> Revet befinner seg 20 til 250 meter fra land og dekker et areal på 7,85 km².<ref name="Vermeij">Vermeij 2012.</ref> 68 korallarter lever ved øya. Revet var utsatt for fem store episoder av [[korallbleking]] mellom 1987 og 2010. Korallrevet har stor økonomisk betydning, ikke bare ved fiske, men også på grunn av turisme. Det er beregnet at hver kilometer rev genererer en inntekt på 1,6 millioner dollar per år.<ref name="Vermeij"/>

Sammen med de mange buktene og vikene med [[mangrove]] og [[sjøgras]] bidrar revet til gode yngleforhold for fisk. 358 fiskearter er kjent.<ref name="Vermeij"/> Flere marine arter er funnet for første gang ved Curaçao og har fått navn etter øya. Det gjelder blant annet korallarten ''[[Isopora curacaoensis]]'', [[Svamper|svamparten]] ''[[Haliclona curacaoensis]]'' og [[Sjøknelere|sjøknelerarten]] ''[[Neogonodactylus curacaoensis]]''.<ref name="Vermeij"/>

På land er vegetasjonen tropisk og [[Xerofytter|xerofyttisk]] med rundt 490 plantearter, flere av dem spesielt tilpasset de tørre forholdene.<ref>De Freitas 2013, s. 170.</ref> Biodiversiteten er størst vest på øya, særlig i de vernede områdene som utgjør [[Christoffelpark]]. Her finnes [[Orkidéfamilien|orkideer]] som ''[[Schomburgkia humboldtii]]'' og ''[[Brassavola nodosa]]'', [[Kaktusfamilien|kaktus]] som ''[[Stenocereus griseus]]'' og ''[[Cereus repandus]]'' og planter i [[ananasfamilien]].<ref>De Freitas 2013, s. 171–172.</ref> Det finnes [[mangrove]] ved kysten.<ref name="Petit og Prudent"/>

[[Fil:A Troupial on a cactus in Curaçao.jpg|mini|En [[brilletrupial]] (''Icterus icterus'') på en kaktus.]]
Dyrelivet på land har stort innslag av arter som er endemiske på en eller flere av ABC-øyene. Over 200 arter, inkludert 58 i havet, finnes bare på disse øyene eller andre steder sør i [[Det karibiske hav]].<ref name="De Freitas-172">De Freitas 2013, s. 172.</ref> Ni [[flaggermus]]arter lever på øya. To av disse lever av kaktusnektar, er viktige for pollinering og spredning av kaktusarter som utgjør viktig føde for flere dyrearter, særlig i tørketiden.<ref name="De Freitas-175">De Freitas 2013, s. 175.</ref> Curaçao har en bestand av [[hvithalehjort]] (''Odocoileus virginianus'') som kan ha blitt brakt til øya av [[Arawak (folk)|arawakindianere]].<ref name="De Freitas-172"/> De rundt 250 individene som er igjen lever i nasjonalparken Christoffelpark.<ref name="dcnanature"/>

Det finnes 57 fuglearter. [[Brilletrupial]] (''Icterus icterus''), [[tropespottefugl]] (''Mimus gilvus''), [[banansmett]] (''Coereba flaveola'') og [[brunstrupeparakitt]] (''Aratinga pertinax pertinax'') er vanlige. [[Rødflamingo]] (''Phoenicopterus ruber ruber'') besøker øya for å finne føde.<ref>De Freitas 2013, s. 173–174.</ref> Saltsjøene på lesiden av øya er viktige ernæringsområder for både rødflamingoen og [[trekkfugl]]er. Disse områdene er også viktige [[hekking|hekkeområder]] for [[makrellterne]] (''Sterna hirundo'') og [[amerikadvergterne]] (''Sternula antillarum'').<ref name="dcnanature"/> Noen fuglearter, som [[tårnugle]] (''Tyto alba bargei''), [[hvithalevåk]] (''Geranoaetus albicaudatus'') og [[nordkarakara]] (''Caracara cheriway''), trues av press på leveområdene.<ref name="De Freitas-175"/>

=== Vernede områder og naturparker ===
[[Fil:Gezicht op de noordkust met Boka Grandi.JPG|mini|Fra nordkysten av Curaçao.]]
[[Christoffelpark]] ble etablert i 1978 på et 23 km² stort område nordvest på øya. Parken har de største gjenværende områdene med sammenhengende [[krattskog]] og er viktig for både plante-, dyre- og fugleliv.<ref name="dcnanature-CSB"/> [[Shete Boka nasjonalpark]] dekker et område på 4,7 km² og 10 km av kysten på nordvestspissen av øya. Her finnes det en rekke små viker. Tre forskjellige skilpaddearter legger egg på strendene i seks av vikene: [[glattkarett]] (''Caretta caretta''), [[suppeskilpadde]] (''Chelonia mydas'') og [[karett]] (''Eretmochelys imbricata'').<ref name="dcnanature-CSB">[http://www.dcnanature.org/christoffel-park-and-shete-boka-park/ «Christoffel/Shete Boka Park»] {{Wayback|url=http://www.dcnanature.org/christoffel-park-and-shete-boka-park/ |date=20170805182249 }},  Dutch Caribbean Nature Alliance. Lest 25. mars 2016.</ref>

20 kilometer av sørøstkysten fra utkanten av Willemstad til sørtippen av øya ble i 1983 gjort til [[Curaçaos marinpark|marinpark]]. Den omfatter et område på 6 km² fra høyvannsmerket til 60 meters dybde. Her er det økosystemer med [[mangrove]], [[sjøgras]] og [[korallrev]] der det lever 65 korallarter og 350 arter fisk.<ref>[http://www.dcnanature.org/curacao-underwater-park/ «Curaçao Underwater Park»] {{Wayback|url=http://www.dcnanature.org/curacao-underwater-park/ |date=20160320011727 }}, Dutch Caribbean Nature Alliance. Lest 25. mars 2016.</ref> Marinparken er ikke offisielt vernet ved lov.<ref>[http://www.carmabi.org/carmabi/nature-management/curacao-marine-park/ «Curacao Marine Park»] {{Wayback|url=http://www.carmabi.org/carmabi/nature-management/curacao-marine-park/ |date=20170819192456 }}, Caribbean Research and Management of Biodiversity Foundation. Lest 19. august 2017.</ref>

=== Miljøproblemer ===
[[Fil:Cloud formation from refinery in Curacao.jpg|mini|Utslipp til luft fra oljeraffineriet i desember 2012.]]
Raffineriet forurenser luft, land og sjø.<ref name="Petit og Prudent"/><ref>[http://www.bbc.com/news/world-latin-america-17290626 «Caribbean island Curacao faces oil refinery dilemma»], ''BBC News'', 12. mars 2012. Lest 30. mars 2016.</ref><ref>[http://www.csmonitor.com/Environment/2008/1128/curacaos-crude-legacy «Curaçao's crude legacy»], ''The Christian Science Monitor'', 28. november 2008. Lest 30. mars 2016.</ref> Under andre verdenskrig ble overskuddsproduksjon av [[asfalt]] dumpet på et området i havnen nær raffineriet. I tillegg til «asfaltsjøen» som ble skapt, er annet kjemisk avfall også dumpet. Området det gjelder dekker 80 [[hektar]].<ref>[http://www.investcuracao.com/02c02.html «Project Name: Asphalt Lake»] {{Wayback|url=http://www.investcuracao.com/02c02.html |date=20160320151943 }}, Invest Curaçao. Lest 30. mars 2016.</ref>

Utbygging forbundet med turistnæringen, med nye hotell- og villaanlegg, bidrar til press på kystområdene.<ref name="Narain-164">Narain 2013, s. 164.</ref> Utslipp av urenset [[Septik|kloakk]] er også et problem.<ref name="Petit og Prudent"/> [[Sjøpiggsvin]]arten ''[[Diadema antillarum]]'' ble i 1983 rammet av en sykdom som kan ha spredd seg til Curaçao på grunn av skipsfart. Bestanden i hele Karibia ble som følge av sykdommen redusert til 5 % av det opprinnelige.<ref name="Petit og Prudent"/>

Curaçao er sårbar for [[klimaendring]]er. Dette gjelder både plante- og dyreliv langs kysten og bebygde områder som hovedstaden [[Willemstad]].<ref name="Petit og Prudent"/> Økt havnivå gjør Willemstad mer utsatt for oversvømmelse.<ref name="Narain-164"/>

Landets første arealplan ble vedtatt i 1994. Den legger opp til fortsatt byvekst i Willemstad, med noe byutvikling andre utvalgte steder på øya.<ref>Narain 2013, s. 163.</ref>