Redigerer Cry for a Shadow (avsnitt)

==Plateprodusent Bert Kaempfert og Polydor Records==
[[Fil:Friedrich_Ebert_Halle_-_Hamburg-Harburg.jpg|thumb|Det som i denne sammenheng er omtalt som Friedrich-Ebert-Halle er ikke den senere konserthallen, men aulaen i  Friedrich-Ebert-Gymnasium som ligger i Alter Postweg 30.]]
Den tyske orkesterlederen og plateprodusenten for [[Polydor Records]]' avdeling i [[Hamburg]], [[Bert Kaempfert]], ble oppmerksom på alle de britiske bandene som nå var begynt å opptre i [[St. Pauli]]-distriktet i [[Hamburg]]. På Top Ten Club fikk han høre vokalisten [[Tony Sheridan]] og [[The Beatles]], og ble så imponert at han tilbød dem å få spille inn noen låter i Studio Rahlstedt, Hamburg-Tonndorf, som var et mobilt studio plassert i aulaen på [[Friedrich-Ebert-Gymnasium]], også omtalt som F-E-Halle.<ref>Denne må selvfølgelig ikke forveksles med dagens gigantiske konsertsal, [[Friedrich-Ebert-Halle]], som først sto ferdig i 1965.</ref>

[[Bert Kaempfert]] ønsket å få frem Tony Sheridan som frontfigur, men sikret seg også at The Beatles fikk gjøre mer av seg enn bare å assistere ham. Helt uten Tony Sheridans deltakelse fikk de alene spille inn både «Cry for a Shadow» og «Ain't She Sweet», med [[John Lennon]] som vokalist. Enten det var fordi det ble nødvendig å supplere Tony Sheridan med andre backingmusikere for å få spor nok til å fylle LP-en ''[[My Bonnie (album)|My Bonnie]]'', eller det var for å spare The Beatles og de to låtene de hadde spilt inn alene, så fant [[Bert Kaempfert]] på å gi dem [[pseudonym]]et The Beat Brothers.

Senere forklarte Kaemfert at han hadde sett både talentet og musikaliteten til beatlene, men at verken han eller andre visste hvordan de skulle få det frem og utnytte potensialet, og enda mindre kunne vite hvordan de som sangere, instrumentalister og komponister skulle vinne gehør, forandre og utvikle popmusikken.

Det har skapt en del forvirring at Tony Sheridan også tok i bruk navnet The Beat Brothers overfor andre backingmusikere. Med The Beatles' gjennombrudd og platekontrakt med [[Parlophone|Parlophone Records]], forsto Bert Kaempfert at han ikke kunne regne med å få gjort flere opptak med dem. Dermed ble Tony Sheridan satt til å skrive en omslagstekst om sitt samarbeid med The Beatles for gjengivelse på en ny LP, kalt [[The Beatles' First]], utgitt av [[Polydor Records]]. Nå gjaldt det tvert imot å synliggjøre hvilke låter The Beatles hadde bidratt til. I tillegg ble både «Cry for a Shadow» og «Ain't She Sweet» inkludert i utgivelsen. Dermed ble det gjort et poeng av å fremheve at førstnevnte instrumental var fremført av [[The Beatles]] alene, og at det var John Lennon som sang «[[Ain't She Sweet]]». På det nye albumet var The Beatles i virksomhet på åtte av de tolv sporene. De øvrige fire låtene, innspilt av ymse musikere, ble ved relanseringen under tittelen ''The Beatles’ First'' stående ved artistnavnet Beat Brothers.<ref>I 2004 kom en større CD-boks med de samme låtene både i mono og stereo og med tyske introduksjoner til enkelte av sporene. En tidligere ukjent låt fra den tid ble også inkludert, Swanee River, men denne skyldtes ikke The Beatles.</ref>