Redigerer Covenanters (avsnitt)

==Borgerkrigen==
[[Fil:Scottish Covenanter Flag.svg|mini|Fane brukt av skotske tropper oppsatt av ''Covenanter''-parlamentet under borgerkrigen.]]
Kong [[Karl I av England|Karl I]] og [[Erkebiskop av Canterbury|erkebiskopen av Canterbury]] [[William Laud]] ønsket å pålegge den skotske kirke en ny [[liturgi]] utarbeidet av et panel av skotske biskoper, inkludert erkebiskop en av [[St Andrews]]. Da den først kom i bruk i 1637 førte det til opptøyer i Edinburgh. Liturgiens motstandere ønsket å gjenopplive «kongens bekjennelse» fra 1581 i en form som passelig til de nye utfordringene fra kongen. En ny «nasjonal pakt» som det ble kalt ble forberedt. Den nye akten ble vedtatt og signert av en stor samling i Edinburgh i 1638 hvoretter kopier ble sendt over hele landet for underskrivning. De underskrevne lovede med [[ed]] å opprettholde religionen i den formen den eksisterte i 1580 og for å avvise alle nyvinninger som ble introdusert siden den tiden, samtidig som de bekjente sin [[lojalitet]] til kongen. Pakten avviste ikke spesifikt bispeveldet men undergravde det faktisk. Seremonier med ytterlige underskrivning og eder fant sted over hele lavlandet. Det var følelsesladete hendelser som fremkalte massegråt og roping.<ref name=Mullan>{{Cite book|title=Scottish Puritanism, 1590-1638|url=https://archive.org/details/scottishpuritani00mull|last=Mullan|first=D|publisher=Oxford University Press|year=2000|pages=[https://archive.org/details/scottishpuritani00mull/page/288 288]-289}}</ref>
[[Fil:Covenanters01hewi orig 0413.png|mini|En signert kopi av ''Solemn League and Covenant'' fra 1643.]]
Året 1638 markerte en toppunkt av hendelser for det presbyterianske motstand for det var tiden for brede konfrontasjoner med statskirken støttet av monarkiet. Det var nå de begynte a bli kalt ''Covenanters'', før var de kalt for [[Supplikk]]anter.<ref>Lang, Andrew (2016). ''The History Of Scotland.'' Jazzybee Verlag, vol. 3, s. 64.</ref> Den skotske kirkes generalforsamling var i 1638 dominert av ivrige ''Covenanters'' og i 1640 ble det «nasjonale pakt» vedtatt av parlamentet og ble gjort til et krav for hver undersåt i riket. Kongen tydde sig nå til militærmakt for å hevde sin autoritet i Skottland og det skotske parlament reiste en hær og beseiret ham. Krisen som dette forårsaket Stuart-monarkiet bidro til å føre til [[Den engelske borgerkrigen|borgerkrigen]]. I de påfølgende ti år med borgerkrig i Storbritannia var kontrollerte ''Covenanters'' Skottlands regjering. I 1642 sendte de en hær til Irland for å beskytte de skotske bosettere  i [[Ulster]]. De støttet det engelske parlamentet i sin krig mot Karl I under forutsetning at det presbyterianske system for kirkestyre skulle bli vedtatt i England. I 1643 ble derfor inngått den ''Solemn League and Covenant'' mellom de skotske og engelske parlamenter og kirker. Avtalen innebar at ''Covenanters'' sendte en annen hær sørover til England for å kjempe på parlamentarisk side i den første engelske borgerkrigen. De skotske hærene i England var medvirkende til å oppnå seieren til det engelske parlamentet over kongen. Dette utløste i sin tur utbruddet av et borgerkrig i Skottland i 1644–47, da de skotske rojalistene tok opp våpen mot dem. [[Rojalisme]] var mest vanlig blant skotske romersk-katolikker og [[episkopal]]ere, som var motstandere av ''Covenanters'' pålegg om religionen i landet.<ref>Mason, R.A. (2011).«National Covenant and Solemn League and Covenant» ''Oxford Companion to Scottish History.'' Oxford University Press, s. 436-437.</ref>