Redigerer Constantin Brâncuși (avsnitt)

== Arbeider ==
Hans første bestilte verk, ''Bønnen'', var en del av et gravmonument. Det viser en knelende kvinne som korser seg. Det er i dag å regne som delvis abstrahert og viser at han ville «vise tingenes essens framfor den ytre formen.» Han gikk også tilbake til treskjæringsteknikken som gikk direkte på sak, bare overført til stein, framfor å modellere i leire eller gips for å støpe i bronse slik moten var. I 1908 var han så godt som sluttet å modellere.

Arbeidsprosessen gikk på å lage stadig nye og mere gjennomarbeidede versjoner av samme tema, slik at han i løpet av noen år hadde mange utgaver av ''Kysset'' og ''Sovende muse''.

Arbeidene ble populære i både Frankrike, Romania og [[USA]]. Både [[kunstsamler]]e og [[kunstkritiker]]e satte ham høyt. Han ble utstilt både på [[Salon des indépendants]] og USAs første utstilling av moderne kunst: The [[Armory Show]]. Vennene hans var blant de toneangivende på den tid, og talte bl.a.: [[Marcel Duchamp]], [[Fernand Léger]], [[Henri Matisse]], [[Amedeo Modigliani]] og [[Henri Rousseau]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.guggenheim.org/artwork/artist/constantin-brancusi|tittel=Constantin Brancusi|besøksdato=2019-08-19|språk=en-US}}</ref>

Brancusi var som person både mangslungen og litt mystisk. Han var kortvokst og livlig og foretrakk enkle litt bondske klær. Interessene spente fra vitenskap til musikk. Han hadde en god sangstemme og spilte bra på fiolin. Rumensk mat var en annen spesialitet, foruten at han snekret og mekket slik at han bygde sin egen [[fonograf]] foruten å lage møbler og husgeråd.

Verdensanskuelsen bygde på «å skille det evige og essensielle fra det forbigående», med utgangspunkt i Platons idelære, [[Lao-Tzu]] og [[Milarepa]].<ref>{{Kilde www|url=https://centrulbrancusi.ro/brancusi-sau-sculptura-ca-limbaj-filosofic/|tittel=BRÂNCUȘI SAU SCULPTURA CA LIMBAJ FILOSOFIC|besøksdato=2019-08-19|verk=centrulbrancusi.ro}}</ref> Han var både helgenaktig i forhold til arbeidet og [[bohem]]sk og nøt sigaretter, god vin og gode kvinners selskap. Han var far til et barn han aldri anerkjente..<ref name="brainjuice" />

I 1920 stilte han ''Prinsesse X''<ref>[http://www.philamuseum.org/collections/permanent/51035.html Prinsesse X], Philadelphia Museum of Art</ref> i ''Salon des indépendants''. Skulpturen var svært [[Fallos|fallisk]] preget og Brâncuși sa det var et anonymt portrett, men skulpturen ble fjernet siden den ble betraktet som skandaløs og uanstendig.<ref>{{Kilde www|url=http://www.artinsociety.com/the-controversies-of-constantin-brancusi-princess-x-and-the-boundaries-of-art.html|tittel=The controversies of Constantin Brancusi: Princess X and the boundaries of art|besøksdato=2019-08-19|språk=en|verk=Journal of ART in SOCIETY}}</ref> Omtrent på denne tid begynte han å designe soklene til arbeidene, ut fra at de var viktige for helheten.

Nå begynte han å arbeide på en serie: ''Fugler i rommet''; enkle fuglelignende former basert på ''Maiastra-serien''. «Maiastra» i rumensk [[folklore]] er en fugl som kan spå fremtiden og kurere blindhet. Serien omfatter et tyvetalls verker skapt over like mange år og er både i marmor og bronse.

[[Edward Steichen]], en kjent fotograf, kjøpte en av «fuglene» i 1926 og fikk den sendt til USA, hvor tollmyndighetene ikke godkjente saken som kunst, og krevde industritoll i dyre dommer etter metallverdien i stedet for å gi tollfrihet som kunst. Året etter måtte de gi seg.<ref>[http://www.clubmoral.com/forcemental/16/page.php?sid=139 Force Metal ezine]  {{Wayback|url=http://www.clubmoral.com/forcemental/16/page.php?sid=139 |date=20060621005339 }}</ref><ref>Tomkins, Calvin (1996): ''Duchamp: A Biography'', s. 272, 275, 318. Henry Holt and Company, Inc.</ref> Han besøkte USA flere ganger og var populær der. Berømmelsen ga ham et oppdrag i India, hvor [[maharaja]]hen av Indore ville ha et meditasjonstempel. Da Brancusi kom til India for å detaljplanlegge, hadde maharajahen allerede mistet interessen for prosjektet.

I 1938 fullførte han monumentet over [[den første verdenskrig]] i [[Tîrgu-Jiu]] hvor han hadde tilbragt store deler av barndommen. ''Stillhetens tavle'', ''Kyssets port'' og ''Den endeløse søylen'' er til minne om mot og offer i det rumenske folket under kampen mot det tyske okkupasjonsforsøket i 1916.

Dette markerte toppen av hans karriere. Selv om han levde 19 år til, laget han bare 15 nye verk – mest videre bearbeidelse av tidligere ting. Selv om berømmelsen økte, trakk han seg mer og mer tilbake.

[[Life (magasin)|''Life'' magazine]] forteller i en reportasje fra 1956 om «en person i pysjamas og med en gnomaktig lue som tusler rundt og har kommunikasjon med en lydløs forsamling av kunstverker.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.romanianculture.org/personalities/Constantin_Brancusi.htm|tittel=Romanian Personalities - Constantin Brancusi|besøksdato=2019-08-19|verk=www.romanianculture.org}}</ref>

I sine siste år hadde han et rumensk flyktningeektepar til å stelle for seg. Han satte pris på dem, og ble fransk borger for å sikre at han kunne la dem arve og la [[Musée National d'Art Moderne]] få arbeidene mot å ta vare på atelieret.

Han døde 16. mars 1957 i en alder av 81 år. Arven besto blant annet av 1 200 fotografier og 215 skulpturer. Han er begravd i [[Cimetière du Montparnasse]], hvor der også er statuer han laget til minne om andre avdøde kunstnere.