Redigerer Comfortably Numb (avsnitt)

==Bakgrunn==

Mens de fleste sangene på ''The Wall'' er skrevet av Waters alene, er det meste av musikken til «Comfortably Numb» laget av Gilmour. Til å begynne med hadde Gilmour tenkt å bruke denne sangen i sitt første soloalbum, ''[[David Gilmour (album)|David Gilmour]]''. Gilmour valgte imidlertid å ikke bruke sangen, og tok derfor med seg demoen til innspillingene av ''The Wall''. «Arbeidstittelen» på «Comfortably Numb» under innspillingen av ''The Wall'', var «The Doctor». En demoutgave fra The Wall-innspillingen i 1978 finnes på Immersion Box Set-utgaven av ''The Wall'' fra 2011, under dette navnet.

Sangen er bare ett av to spor på ''The Wall'' som ikke glir inn i eller ut av sangene før og etter. (Den andre sangen er «[[Mother]]»). Dette kommer av at de på den originale LP-versjonen var det en pause i musikken fordi side tre av albumet var ferdig. På enkelte CD-utgaver av tidligere Pink Floyd-album, som ''[[The Dark Side of the Moon]]'' og ''[[Wish You Were Here (Pink Floyd-album)|Wish You Were Here]]'', ble disse pausene tatt bort ved at slutten på den ene siden og begynnelsen av den andre ble mikset inn i hverandre. 

Ifølge musikkmagasinet ''[[Rolling Stone]]'', ble Roger Waters inspirert av en sprøyte for [[hepatitt]] han fikk før en konsert i [[Philadelphia]]. Waters skal ha sagt det var de to lengste timene i hans liv, og at det var svært vanskelig å gjennomføre en konsert når han så vidt kunne løfte på armene. 

Waters og Gilmour var svært uenige om hvordan sangen skulle spilles inn og høres ut. Gilmour ønsket at lydbildet i versene skulle være mer skittent. Waters fikk til slutt viljen sin når det kom til versene, mens Gilmour fikk lage gitarsoloen som han ville. Gilmour har i ettertiden fortalt at han og Waters kranglet svært lenge om hvordan sangen skulle høres ut.

I 1984, da Gilmour spilte noen solokonserter, ble sangen ofte kalt «Come on Big Bum» i setlisten. Gilmour gjorde de endringene han opphavlig ville ha med på albumet under disse konsertene, og i de senere utgavene av sangen under konsertene til Pink Floyd, på slutten av 80-tallet og utover 90-tallet, var det denne versjonen de brukte.