Redigerer Code civil des français (avsnitt)

== Utdypning ==
[[Fil:Speyer (DerHexer) 2010-12-19 051.jpg|thumb|''Code civil des français'' bevart i Historisches Museum der Pfalz i [[Speyer]], [[Tyskland]].]]
Da Napoléon kom til makten i [[1799]] hadde ikke Frankrike noe enhetlig samlet lovverk, men et utall selvstendige spesialdomstoler som dømte ut ifra 360 forskjellige lovbøker. Siden [[1789]] var det blitt utferdiget over 14&nbsp;000 nye, tildels motstridende [[dekret]]er. I Sør-Frankrike gjaldt [[romerrett]], i nord [[sedvanerett]]. Napoléon ga to eksperter oppgaven å utarbeide et nytt sivilrettslig lovverk som skulle gjelde hele landet. Han gransket resultatet nøye paragraf for paragraf, og ledet selv nesten halvparten av de drøyt hundre møtene som ledet frem til det endelige lovverket i [[1804]]. Lovene ble gitt en moderne, lett forståelig språkdrakt. Lovene, som den dag i dag bærer navnet Napoléons lov, var inspirert av [[Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter|menneskerettighetserklæringen fra 1789]], og inneholdt de juridiske rammene for økonomisk og samfunnsmessig virksomhet, avtalerett, personlig frihet, ekteskapsinngåelse og skilsmisse, familierett, og lov om arv. Avskaffelsen av rojalistenes føydale privilegiesamfunn ble fastslått en gang for alle. Privat eiendomsrett som et ukrenkelig prinsipp stod helt sentralt. Det samme gjorde [[religionsfrihet]] og [[næringsfrihet]]. Alle sønner fikk heretter lik arverett.

Loven gav kvinnene flere rettigheter. De skulle få gå på skole, men kun lære husholdningsfag som heimkunnskap og liknende. Med enkelte begrensninger, blant annet ved at gifte kvinner ikke på egen hånd kunne inngå rettsgyldige avtaler, var nå lovene de samme for alle borgere. Riktignok ble ikke fransk [[adel]] helt avskaffet; i [[1802]] opprettet Napoléon ordenen [[Æreslegionen]] for borgere som hadde ytt en spesielt fortjenestefull innsats, og den keiserlige adel ble opprettet fra [[1808]] (generaler, marskalker og høyere embetsmenn kunne utnevnes til hertuger, baroner og grever). Men også for denne nye adelen gjaldt Napoléons lov, medlemmene hadde ikke egne rettslige [[Privilegium|privilegier]] slik adelen hadde hatt før revolusjonen.