Redigerer Claudius (avsnitt)

== Styre ==
[[Fil:Claudiuspax.jpg|thumb|Claudius utga denne [[denarius]] for å legge vekt på hans benådning etter mordet på Caligula. Avbildningen av gudinnen [[Nemesis|Pax-Nemesis]], som representerer undertrykt hevn, ble brukt på mynter av mange senere keisere.]]
Den 24. januar i år 41 e.Kr. ble Caligula drept av en gruppe konspiratører under ledelse av [[Pretorianergarden|pretorianeren]] [[Cassius Chaerea]], med støtte fra flere medlemmer av senatet. Det finnes ingen bevis for at Claudius skulle ha stått bak komplottet, men det er blitt hevdet at han kjente til det på forhånd, ettersom han forlot åstedet kort tid før drapet på nevøen.<ref>Major (1992)</ref> Med drapene på [[Milonia Caesonia|Caligulas hustru]] og [[Julia Drusilla (Caligulas datter)|datter]] ble det tydelig at Cassius hadde planer utover konspirasjonen, og at han planla å utslette hele den keiserlige familien. I kaoset som fulgte, var Claudius øyenvitne til at Cassius hogde ned flere medlemmer av den romerske adelen, som ikke var involvert, inkludert flere av hans venner. Han flyktet til palasset og gjemte seg der. Ifølge tradisjonen ble han funnet av pretorianeren Gratus mens han gjemte seg bak en gardin, og plutselig utropt til keiser.<ref>Josephus ''Antiquitates Iudiacae'' XIX. Dio ''Rom. Hist.'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/60*.html#1 LX 1.3]</ref> En del av garden kan på forhånd ha besluttet å forfremme Claudius, og kan til og med ha skjedd med hans godkjennelse. Garden forsikret ham om at de ikke var ute etter å skade ham, og han ble ført til pretorianerleiren for bedre beskyttelse.

[[Fil:Herod of Chalcis coin showing Herod of Chalcis with brother Agrippa of Judaea crowning Roman Emperor Claudius I.jpg|thumb|left|Mynt som viser [[Herodes Agrippa I|Herodes Agrippa]] som kroner Claudius. [[British Museum]].]]
Senatet ble raskt samlet og begynte å diskutere hvordan det nye styret skulle være, men dette utartet til en diskusjon om hvem den nye keiseren skulle være. Da de hørte om pretorianernes krav, forlangte de Claudius utlevert til dem for godkjennelse, men Claudius avslo da han ante uråd. Enkelte historikere, særlig [[Josefus]],<ref>Josephus ''Ant. Iud.'' XIX.</ref> hevdet at Claudius' handlinger var kontrollert av den [[Judea (romersk provins)|judeiske]] kongen [[Herodes Agrippa I|Herodes Agrippa]]. I en tidligere versjon av de samme hendelsene nedtoner imidlertid Josefus Agrippas rolle,<ref>Josephus ''Bellum Iudiacum'' II, 204–233.</ref> så vi vet ikke helt sikkert hvor stor rolle han hadde i hendelsene. Senatet var etter hvert nødt til å gi etter, og til gjengjeld benådet Claudius nesten alle av konspiratørene.

Claudius gjorde en rekke grep for å styrke sin stilling i forhold til potensielle utfordrere om makten. De fleste gikk ut på å konsolidere hans stilling som ''paterfamilias'' innen den julisk-claudiske familien. Han antok navnet Cæsar som et [[cognomen]], da navnet fortsatt veide tungt blant den romerske allmennheten. Ved å gjøre det, droppet han cognomenet «Nero», som han hadde adoptert som ''paterfamilias'' for Claudii-Neroene da hans bror Germanicus ble adoptert ut av familien. Til tross for at han ikke var adoptert av Augustus eller hans etterfølgere, følte han at han, som barnebarn av [[Octavia den yngre|Octavia]], [[Augustus|Octavian]]s søster, hadde retten til navnet. Han antok navnet Augustus ved sin tiltreden, slik også to av de tidligere keiserne hadde gjort ved tiltreden, og navnet «Germanicus» for å vise tilknytning til sin heltemodige bror, som var død. Han guddommeliggjorde også sin farmor [[Livia]] i den hensikt å fremme hennes posisjon som hustru av den guddommelige Augustus.

Da han, som første keiser, var utpekt på initiativ av pretorianergarden, og ikke senatet, tapte han anseelse blant de som støttet senatets stilling, som filosofen [[Seneca den yngre]]. Videre var han den første av de romerske keiserne som gjorde utstrakt bruk av bestikkelser for å sikre hærens lojalitet. Augustus og Tiberius hadde begge etterlatt gaver til hæren og garden gjennom sine testamenter, og det samme var ventet etter Caligulas død, selv om han ikke etterlot seg noe testamente. Claudius viste sin takknemlighet ved gjennom tidlig i sin regjeringstid å prege mynter til hyllest for pretorianergarden.