Redigerer Claude Adrien Helvétius (avsnitt)

== Verk ==
Med sitt filosofiske verk ''De l'esprit'' (1758) vakte Helvétius bestyrtelse hos kirka og makthaverne. Skriftet ble brent offentlig, og det ble bannlyst både av kirka og av [[Universitetet i Paris|Sorbonne]]-universitetet. Arbeidet fikk en lunken mottakelse blant andre progressive filosofer. Han ble kritisert for å mangle originalitet, og for å ha henta sine tanker fra [[Denis Diderot]] og [[John Locke]].

Helvétius er en typisk [[empirisme|empirist]], som mener at den menneskelige bevisstheten utgjøres av summen av sanseinntrykkene våre. Som Locke mener han at mennesket ved fødselen er en [[tabula rasa]], og at all ulikhet mennesker imellom skyldes forskjellig oppdragelse og oppvekstmiljø. Noen medfødte forskjeller mellom folk eksisterer ikke, mener han.

Størst betydning for ettetrtida har Helvétius' etikk hatt. Ifølge Helvétius finnes ikke det absolutt gode eller onde, og mennesket er verken godt eller ondt. I siste instans er egennytten drivkraften for alle våre handlinger. Hans etikk utgjør således en av forutsetningene for den seinere utilitarismen.

En omarbeidd og utvida utgave av  ''De l'esprit'' utkom posthumt mellom 1772 og 1786. Her utbrer han seg om pedagogikk og oppdragelse, og hevder det synspunktet at menneskenes iboende egoisme kan styres mot et felles, samfunnsnyttig mål gjennom et vitenskapelig basert belønningssystem i skolen. «Alt kan ordnes gjennom oppdragelse», hevder han.

Påvirkning fra Helvétius kan spores hos tenkere som [[Jeremy Bentham]], [[John Stuart Mill]], [[Cesare Beccaria]] og 1800-tallets tidlige sosialister.