Redigerer Cistercienserordenen (avsnitt)

==Historie==
Utgangspunktet for de første klostre var planen for det romerske ''domus'' som var funksjonell med rom og kontorer rundt et indre lukket [[atrium]]. Klosterplanen til [[Cluny]] kan sees som en videreføring av dette.

På slutten av [[1000-tallet]] var Cluny det mektigste klosteret og et viktig senter for [[Romansk arkitektur|romansk kunst]]. Imidlertid var det krefter innen ordenen som ønsket en reform. Opprinnelig hadde klosteret hatt to arbeidsformer som munkene skulle delta i. Det ene var arbeid for klostersamfunnet og det andre var [[Gud]]s [[arbeid]], den enkelte [[munk]]s arbeid med egenutvikling og [[bønn]].

Enkelte mente imidlertid at dette var uthult. Munkenes dag var i for stor grad opptatt med deltakelse i seremonier og gudstjenester og neglisjerte både det manuelle arbeid og den private bønn og studier. Kirkene og klostrene var for rikt utsmykket for ingenting skulle spares i Guds hus. [[Kirken]] involverte seg også i krangler og verdslige affærer noe som også fremskyndet en reaksjon med større vekt på det [[åndelig]]e liv. Dette førte til to [[reformasjon|reform]]trender, en [[Italia|italiensk]] og en [[burgund]]isk.

I Italia flyttet [[St. Romuald]] til den avsidesliggende dalen [[Casentino]] i [[Toscana]] og grunnla [[Camoldoli kloster]] og eremittboliger 800 meter lenger opp i fjellet.

Den burgundiske reformen var et forsøk på å finne tilbake til Benedikts innhold i læren. En gruppe munker syntes det livet de levde var langt fra det som var skissert i St. Benedikts regel. De grunnla,  under [[Robert av Molesme|Roberts]] [[ledelse]], klosteret [[Molesme]] i [[1074]] for å finne tilbake til St. Benedikts ånd. Dette var begynnelsen til cistercienserne og deres ideal.

Dette ble etterfulgt av grunnleggelsen av klosteret i [[Cîteaux]], eller ''Cistercium'' på [[Latinsk språk|latinsk]], i [[1098]], ca. 20 km. sør for [[Dijon]]. Ordenens motto ble ''[[Ora et labora]]'', «Be og arbeid». Kirken ble viet til [[jomfru Maria]], og dette ble videreført i de kirkene som ble bygd senere. Man ønsket også at klosteret skulle være selvforsynt.

Viktig for ordenen var abbed [[Stephen Harding (cistercienserabbed)|Stephen Harding]]s [[Carta Caritalis]] fra omkring 1109, som skisserte et system av datterhus i et familietre. Dette førte til at den enkelte abbeds makt ble redusert og overført til ordenen. Viktig var også at ordenen fikk legbrødre som dyrket jorden. Det ble innført en ny type jordbruk, storjordbruk, som ikke bare skulle dekke eget konsum, men også dyrking for salg på markeder.

Det ble utviklet en ny markedsføring som bidro til de vestlandske landenes økonomiske utvikling i retning mot kapitalismen. Engelske munker drev bl.a. ulleksport til kontinentet.

Den neste store personlighet er [[Bernhard av Clairvaux]] som grunnla klosteret [[Clairvaux]] i [[1115]] i «den klare dalen» hvor, ved Guds hjelp, munkene skulle skape et andre paradis ut av land som ingen normal person ville prøve å dyrke.

Cistercienserne bygget altså opp en institusjon som vokste seg sterk og mektig og dens kultur kan oppsummeres som asketisk liv, metodisk tenkning og praktisk handling. Dette viser seg også i grunnplanen for klostrene som jeg oppfatter som en rensing av cluny-planløsningen.

Det eldste bevarte cistercienserkloster er [[Fontenay]] i [[Burgund]]. Klosteret ble grunnlagt i [[1119]] av St. Bernard på et av familiegodsene. Det er lagt i den innerste delen av en skogkledt dal nær [[Chatillon-sur-Seine]] i den nordlige delen av Burgund. Under Bernhards innflytelse ble cistercienserne uniformert med alle [[eksistensialisme|eksistensielle]] detaljer nøye beskrevet så langt som mulig, med en tett organisasjon  og hyppige besøk av inspektører.