Redigerer
Ciklider
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Utbredelse == Ciklidene er såkalte sekundære ferskvannsfisker. Det vil si at de stammer fra fisker som levde i havet, selv om alle nålevende arter kun finnes i [[ferskvann]] eller [[brakkvann]]. Utbredelsen er tradisjonelt blitt forklart med at gruppen oppstod i [[Gondwana]] før superkontinentet [[Kontinentaldrift|delte seg]]. De aller fleste artene lever i [[Sør-Amerika]] og [[Afrika]]. [[Madagaskar]] har de [[endemisk]]e slektene ''[[Paretroplus]]'' (ti arter), ''[[Ptychochromis]]'' (åtte arter) og ''[[Oxylapia]]'' (én art). Slekten ''[[Etroplus]]'' med tre arter lever i Sør-[[India]] og [[Sri Lanka]]. [[Australia]] tilhørte også det sørlige superkontinentet, men hadde ingen ciklider før menneskene innførte dem. Mangel av [[fossil]]er og [[Molekylærgenetikk|molekylærgenetiske]] data tyder på derimot på at ciklidene er en yngre gruppe, som oppstod i [[paleocen]] lenge etter at superkontinentet sprakk opp.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=G. Gussie | tittel=Hitching a ride: continental drift and aquarium fish | publikasjon=The Calquarium | utgivelsesår=1998 | bind=41 | nummer=2 | url=http://www.calgaryaquariumsociety.com/archive.php?path=102 | url-status=død | arkivurl=https://web.archive.org/web/20160427214149/http://www.calgaryaquariumsociety.com/archive.php?path=102 | arkivdato=2016-04-27 }}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=M. Friedman m.fl. | tittel=Molecular and fossil evidence place the origin of cichlid fishes long after Gondwanan rifting | publikasjon=Proceedings of the Royal Society B | utgivelsesår=2013 | bind=280 | nummer=1770 | doi=10.1098/rspb.2013.1733 | issn=1471-2954}}</ref> I Sør-Amerika lever det minst 450 ciklidearter; av disse er 311 vitenskapelig [[Taksonomi|beskrevet]]. Etter at [[Panamaeidet]] oppstod har søramerikanske ciklider vandret nordover, og de finnes nå helt opp til Sør-[[Texas]] ([[Rio Grande]]). Det lever også ciklider på [[Cuba]] og [[Hispaniola]]. Det sørligste forekomsten er i [[Río Negro (Argentina)|Río Negro]] i det nordlige [[Patagonia]]. Det er antatt at Sør- og [[Mellom-Amerika]] tilsammen har 571 arter. De fleste ciklideartene lever i Afrika. Over 900 arter er beskrevet fra verdensdelen, men det virkelige antallet kan være over 1300. I de store innsjøene i [[Riftdalen]] har det skjedd en hurtig oppsplitting i mange arter. [[Victoriasjøen]], [[Tanganyikasjøen]] og [[Malawisjøen]] har hver hundrevis av endemiske arter. I [[Levanten]] finnes det fire arter som også lever i Afrika, og som sikkert har vandret inn derfra: [[galileaciklide]], [[nilmunnruger]], ''[[Oreochromis aureus]]'' og ''[[Tilapia zillii]]''. ''[[Haplochromis flaviijosephi]]'' er endemisk for [[Jordan (elv)|Jordan-vassdraget]], men har nære slektninger i Afrika. Slekten ''[[Tristramella]]'', med to arter, finnes kun i Jordan-vassdraget og i [[Damaskus]]-området. Den nærmeste slektningen til ''Tristramella'' er antakelig den gåtefulle ''[[Iranocichla hormuzensis]]'', som lever ved [[Hormuz-stredet]] i [[Iran]], langt unna alle andre ciklider. Disse to slektene stammer fra afrikanske ciklider, og står kanskje nærmest ''[[Sarotherodon]]''. Forvillede populasjoner av ciklider finnes mange steder utenom det naturlige utbredelsesområdet. I [[Florida]] er arter i den søramerikanske slekten ''[[Cichla]]'' blitt populære [[sportfiske]]r. De ble innført av fiskerimyndighetene i delstaten for å bekjempe andre innførte ciklider, som oscar og ''[[Tilapia mariae]]''. I [[Europa]] er vintrene stort sett for kalde til at ciklider kan overleve, men i [[Portugal|Sør-Portugal]] lever ''[[Australoheros facetus]]'' (tidligere kjent som ''Cichlasoma facetum''), som stammer fra [[Brasil|Sør-Brasil]] og [[Argentina|Nord-Argentina]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon