Redigerer Ciklider (avsnitt)

== Utbredelse ==
Ciklidene er såkalte sekundære ferskvannsfisker. Det vil si at de stammer fra fisker som levde i havet, selv om alle nålevende arter kun finnes i [[ferskvann]] eller [[brakkvann]]. Utbredelsen er tradisjonelt blitt forklart med at gruppen oppstod i [[Gondwana]] før superkontinentet [[Kontinentaldrift|delte seg]]. De aller fleste artene lever i [[Sør-Amerika]] og [[Afrika]]. [[Madagaskar]] har de [[endemisk]]e slektene ''[[Paretroplus]]'' (ti arter), ''[[Ptychochromis]]'' (åtte arter) og ''[[Oxylapia]]'' (én art). Slekten ''[[Etroplus]]'' med tre arter lever i Sør-[[India]] og [[Sri Lanka]]. [[Australia]] tilhørte også det sørlige superkontinentet, men hadde ingen ciklider før menneskene innførte dem. Mangel av [[fossil]]er og [[Molekylærgenetikk|molekylærgenetiske]] data tyder på derimot på at ciklidene er en yngre gruppe, som oppstod i [[paleocen]] lenge etter at superkontinentet sprakk opp.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=G. Gussie
| tittel=Hitching a ride: continental drift and aquarium fish
| publikasjon=The Calquarium
| utgivelsesår=1998
| bind=41
| nummer=2
| url=http://www.calgaryaquariumsociety.com/archive.php?path=102
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20160427214149/http://www.calgaryaquariumsociety.com/archive.php?path=102
| arkivdato=2016-04-27
}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=M. Friedman m.fl.
| tittel=Molecular and fossil evidence place the origin of cichlid fishes long after Gondwanan rifting
| publikasjon=Proceedings of the Royal Society B
| utgivelsesår=2013
| bind=280
| nummer=1770
| doi=10.1098/rspb.2013.1733 
| issn=1471-2954}}</ref>

I Sør-Amerika lever det minst 450 ciklidearter; av disse er 311 vitenskapelig [[Taksonomi|beskrevet]]. Etter at [[Panamaeidet]] oppstod har søramerikanske ciklider vandret nordover, og de finnes nå helt opp til Sør-[[Texas]] ([[Rio Grande]]). Det lever også ciklider på [[Cuba]] og [[Hispaniola]]. Det sørligste forekomsten er i [[Río Negro (Argentina)|Río Negro]] i det nordlige [[Patagonia]]. Det er antatt at Sør- og [[Mellom-Amerika]] tilsammen har 571 arter.

De fleste ciklideartene lever i Afrika. Over 900 arter er beskrevet fra verdensdelen, men det virkelige antallet kan være over 1300. I de store innsjøene i [[Riftdalen]] har det skjedd en hurtig oppsplitting i mange arter. [[Victoriasjøen]], [[Tanganyikasjøen]] og [[Malawisjøen]] har hver hundrevis av endemiske arter.

I [[Levanten]] finnes det fire arter som også lever i Afrika, og som sikkert har vandret inn derfra: [[galileaciklide]], [[nilmunnruger]], ''[[Oreochromis aureus]]'' og ''[[Tilapia zillii]]''. ''[[Haplochromis flaviijosephi]]'' er endemisk for [[Jordan (elv)|Jordan-vassdraget]], men har nære slektninger i Afrika. Slekten ''[[Tristramella]]'', med to arter, finnes kun i Jordan-vassdraget og i [[Damaskus]]-området. Den nærmeste slektningen til ''Tristramella'' er antakelig den gåtefulle ''[[Iranocichla hormuzensis]]'', som lever ved [[Hormuz-stredet]] i [[Iran]], langt unna alle andre ciklider. Disse to slektene stammer fra afrikanske ciklider, og står kanskje nærmest ''[[Sarotherodon]]''.

Forvillede populasjoner av ciklider finnes mange steder utenom det naturlige utbredelsesområdet. I [[Florida]] er arter i den søramerikanske slekten ''[[Cichla]]'' blitt populære [[sportfiske]]r. De ble innført av fiskerimyndighetene i delstaten for å bekjempe andre innførte ciklider, som oscar og ''[[Tilapia mariae]]''. I [[Europa]] er vintrene stort sett for kalde til at ciklider kan overleve, men i [[Portugal|Sør-Portugal]] lever ''[[Australoheros facetus]]'' (tidligere kjent som ''Cichlasoma facetum''), som stammer fra [[Brasil|Sør-Brasil]] og [[Argentina|Nord-Argentina]].