Redigerer Christopher Nielssen Tønder (avsnitt)

== Karriere i Norge ==
Tønder kom til [[Vardø]] som 22-åring. Han var [[Kaptein (militær grad)|kaptein]] på [[Vardøhus festning|Vardøhus Festning]] under den danske lensherren [[Claus Gagge]], og deltok senere i [[Kalmarkrigen]] som kaptein på et krigsskip i perioden 1611–1613.<ref name=":0" /><ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660|etternavn=Dahl|fornavn=Svein Tore|utgiver=Svein Tore Dahl|år=1999|side=162}}</ref> 

Som embetsmann virket Tønder i posisjoner som [[fogd]] på [[Nordmøre]] i tidsrommet 1632 til 1647, fogd og forvalter over Jens Bjelkes [[Austråttborgen|Austråttgods]] i [[Fosen]] (Ytre-Trøndelag). Tønder bodde i denne tiden på [[Austråttgården|Austrått-gården]] på Ørlandet i Trøndelag. Mellom 1622–1633 var han fogd og forvalter over Reins klostergods på Fosen i Trøndelag. Tønder bodde da trolig på [[Reins kloster]] i [[Rissa]], og senere i [[Trondheim]].<ref name=":0" /><ref name=":2" /> 

Tønder ble senere toller i [[Kristiansund]]. Tønder ble under oppholdet i Norge en svært rik mann, og samlet seg et stort jordegods på Møre, blant annet fikk han [[Holden godset]] som pant fra [[Bjelke (slekt)|Bjelkeslekten]].<ref>{{Kilde www|url=http://oddso.nvg.org/nsh/t-holla.html|tittel=Holla}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=n9ZAAAAAcAAJ&pg=PA518&dq=christopher+t%C3%B8nder&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjt9pjH2N78AhWVQfEDHaMkAREQ6AF6BAgGEAI#v=onepage&q=christopher%20t%C3%B8nder&f=false|tittel=Norske Samlinger, udgivne af et historisk Samfund i Christiania|dato=1860|utgiver=Feilberg|språk=da}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=y8A_AAAAYAAJ&pg=PA313&dq=christopher+t%C3%B8nder&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjt9pjH2N78AhWVQfEDHaMkAREQ6AF6BAgJEAI#v=onepage&q=christopher%20t%C3%B8nder&f=false|tittel=Samlinger til det norske folks sprog og historie|dato=1838|språk=da}}</ref><ref name=":2" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Trondheim før Cicignon|etternavn=Berg|fornavn=Henry|utgiver=I kommisjon: A. Holbæk Eriksen|år=1951|side=111}}</ref> 

Han drev også med sagbruksvirksomhet i Trøndelag og på Nordmøre. I 1630-årene lånte han kongen 460 lodd sølv, mot pant i krongods som besto av gård- og skogeiendommer med sagbruk i [[Hemne]]. Tønder etablerte saltkokeri på Trøndelagskysten, som leverte salt til fiskeriene. I 1651 lånte han adelsmann [[Jens Bjelke]] til [[Austråttborgen|Austrått]] 2700 [[riksdaler]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.yrjarheimbygdslag.no/bebyggelse/82_austratt/slekt/001_forvaltere.htm?fbclid=IwAR11EozyhWifrQnoSBOob_umI8p5Ic8GehgednAcRufwKk_Z4OTvE_7fjYg|tittel=Slekter på matrikkelgården Austrått|besøksdato=2023-01-23|språk=no|verk=www.yrjarheimbygdslag.no}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=1RxBAAAAIAAJ&q=christopher+t%C3%B8nder&dq=christopher+t%C3%B8nder&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiqkauX2d78AhV7QPEDHfaeB2I4ChDoAXoECAgQAg|tittel=Trondheim bys historie: Kjøpstad og stiftsstad, 1537-1807|etternavn=Blom|fornavn=Grethe Authén|dato=1962|utgiver=Trondheim kommune|språk=no}}</ref><ref name=":0" />