Redigerer Christopher Blom Paus (avsnitt)

== Kjøpmann og skipsreder i Skien ==

[[Fil:Stockmanngården.jpg|thumb|left|upright|[[Stockmanngården]], der Christopher Blom Paus bodde sammen med broren [[Knud Ibsen]] og kusinen [[Marichen Altenburg]] i 1820-årene; der ble også nevøen [[Henrik Ibsen]] født i 1828]]

Christopher Blom Paus startet forretningskarrieren som handelsbetjent i broren [[Knud Ibsen]]s forretning da broren etablerte egen forretningsvirksomhet som detalj- og trelasthandler i Skien i 1825. I folketellingen i Skien i 1825<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01051200001676 Folketelling 1825]</ref> var Christopher 15 år gammel, titulert som handelsbetjent og bodde sammen med broren Knud Ibsen i [[Stockmanngården]]; broren var 28 år gammel og titulert som kjøpmann. Husholdningen deres bestod også av én tjenestepike, 30 år gamle Marthe Isachsdatter. I bygården bodde også kjøpmannsenken Rachel Stochman og hennes husholdning. Samme år giftet Knud seg med Christophers kusine, Marichen Altenburg, og hun flyttet da inn hos dem. Christophers nevø Henrik Ibsen ble født i Stockmanngården i 1828.<ref name="Haave">[[Jørgen Haave]], ''Familien Ibsen'', Museumsforlaget, 2017</ref> Knud Ibsen og lillebroren Christopher drev i første etasje en assortert detaljhandel der de blant annet solgte franske viner og ulike luksusvarer som silkevarer, kniplinger og elfenbenskammer, og de både importerte og eksporterte varer. Handelshuset Ibsen eksporterte f.eks. trelast til London sammen med Knuds og Christophers fetter [[Diderik von Cappelen (1795–1866)|Diderik von Cappelen]].<ref name="Høgvoll">{{ Kilde bok | forfatter = Høgvoll, Arvid | utgivelsesår = 1996 | tittel = Henrik Ibsen: Herregårder, kammerherrer, godseiere og proprietærer: brokker av en slektshistorie | isbn = 8291739005 | forlag = Nome antikvariat | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102508029 | side = }}</ref>

[[File:Christopher Blom Paus.jpg|thumb|upright|Christopher Blom Paus]]
[[File:Pausegården, Apoteket, Schaannings gård, Skien.jpg|thumb|upright|En liten snipp av Pausegården helt til venstre]]
Etter et par år som medarbeider hos broren Knud Ibsen arbeidet Christopher Blom Paus fra slutten av 1820-årene til 1836 for kjøpmann [[Christopher Hansen Blom]] som hans lærling og etterhvert fullmektig i handelsforretninger; den ti år eldre Christopher H. Blom var en jevngammel, nær barndomsvenn av hans to eldre brødre Knud Ibsen og Henrik Johan Paus, var gift med hans kusine Maria Elisabeth von [[Cappelen (slekt)|Cappelen]], var også farens tremenning på Blomsiden av familien, og ble etterhvert Skiens ledende forretningsmann. Da Christopher Blom Paus begynte å arbeide for ham var Christopher H. Blom i slutten av tyveårene og hadde akkurat selv fått borgerskap i Skien. «Christopher Blom Paus kunne vanskelig ha funnet en bedre læremester» skriver [[Jørgen Haave]].<ref name="Haave" />

Christopher Blom Paus tok handelseksamen 3. desember 1836 og 5. desember samme år fikk han [[borgerskap]] som kjøpmann i Skien;<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schilbred, C.S. | utgivelsesår = 1956 | tittel = Borgerbok for Skien, Porsgrunn, Brevik, Langesund og Stathelle med tilliggende distrikter | forlag = Breviks historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070507138 | side = }}</ref> allerede i 1834 hadde han kjøpt en bygård nord for apoteket i Skien av Johan Blom, og Haave mener han må ha lagt seg opp en betydelig startkapital i årene som betrodd medarbeider i handelshuset Blom.<ref name="Haave" /> Paus' gård, også kalt Pausegården, hadde en stor hage ved hjørnet mot Lortebekk med frukttrær og en allé av nøttetrær.<ref name="Borchsenius" />

[[File:Snipetorp - Skien (Ibsengården).jpg|thumb|left|upright|Christopher Blom Paus eide huset på [[Snipetorp]] og lånte det ut vederlagsfritt til storebroren [[Knud Ibsen]]; Ibsenfamilien bodde der fra 1843 til 1865]]
Christopher Blom Paus startet som grosserer og konsentrerte seg etterhvert hovedsakelig om rederivirksomhet. Han eide den svenskbygde briggen «Fridtjof» sammen med H.I. Skanke fra 1848. I 1860-årene satset han tungt på rederivirksomhet og gikk inn i emigrantfarten; han ble eneeier av «Fridtjof» og kjøpte i 1864 den tyskbygde barken «Neptunus», som var bygget i 1847 og som var på 131 fot eller 43 meter. «Neptunus» gikk i emigrant- og trelastfart, bl.a. fra Trondheim til [[Québec]] med et mannskap på 17 og over 400 passasjerer; han ansatte blant andre nevøen [[Ole Paus Ibsen]] som styrmann. I 1870-årene gikk Christopher Blom Paus i kompaniskap med reder [[Hans Houen]], som ble medeier i «Neptunus». I 1872 kjøpte rederiet Paus & Houen også barken «Franklin» som skulle gå i fart mellom Trondheim, Québec og Newcastle; skipet ble overrumplet av kraftig vintervær mens det ble ført av skipperen Winsnes i Canada og forliste ved [[Newfoundland]] under jomfruturen. Sammen med Houen og flere andre var han medeier i den skiensbygde barken «Løveid», fullriggeren «Cleveland» og fullriggeren «Einar Tambarskjælver». Fra 1873 til 1880 eide Paus barken «William Stephenson», en ombygd tidligere fullrigger på 155 fot, som ble bygget i USA i 1851 og som gikk i trelastfart på Canadas østkyst. Han var medeier i barken «Kong Oscar II» på 148 fot fra 1872 og overtok hele skipet i 1878. Christopher Blom Paus var i 1869 Skiens sjette rikeste med en formue på 34&nbsp;000 speciedaler.<ref name="Haave" /> Særlig i 1870-årene var han blant Skiens større skipsredere ved siden av [[Hans Houen]], [[Benedicte Cappelen|Hans Cappelens Enke]] og dr. Schaanning.<ref name="Østvedt" />

Han var i flere år medlem av bystyret i Skien og hadde en rekke andre offentlige verv.<ref name="Østvedt" /> Ved siden av sin virksomhet som kjøpmann og skipsreder var han [[Styre#Direksjon|direktør]] i [[Skiens Sparebank]] 1856–1887 og administrerende direktør 1874–1887.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1910 | tittel = Skiens Sparebank 1835–1910 | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017062107093 | side = }}</ref> Han var også medlem av representantskapet i [[Sjøforsikring|Den Første Norske Assuranceforening]].<ref>{{ Kilde bok | dato = 1860-10-22 | tittel = Morgenbladet 1860.10.22 | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18601022_42_292_1 | side = }}</ref>

Christopher Blom Paus grunnla Veverfondet i 1842 til støtte for opprettelsen av en vevskole for unge kvinner, som hadde lokaler i Berggården i Taterbakgaten frem til den måtte stenge etter noen år. Han var også blant grunnleggerne av Stenbryterfondet som han styrte sammen med bl.a. skipsreder [[Hans Hoell]] og dr. Johan Schaanning.<ref name="Østvedt">{{ Kilde bok | forfatter = Østvedt, Einar | utgivelsesår = 1959 | tittel = Skiens historie: Fra 1870 til ca. 1925 | utgivelsessted = Skien | forlag = Skien kommune : I kommisjon hos Erik St. Nilssen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061308201 | side = 20, 358–359 og 477–478 }}</ref>

Etter at Ibsenfamilien flyttet tilbake til Skien fra [[Venstøp]] like etter Henriks konfirmasjon i 1843 bodde de i en leilighet i et hus på [[Snipetorp]] som de lånte av Christopher Paus. Der bodde Ibsens foreldre til 1865. Christopher Paus forsørget storebroren Knud Ibsen i over 20 år etter at broren ble fattig. Det har vært hevdet at Henrik Ibsen besøkte onkelen Christopher Blom Paus i Skien sommeren 1859, uten å besøke foreldrene, men Haave mener Ibsen ikke besøkte Skien etter 1850.<ref name="Haave" />