Redigerer Christiania Tivoli (avsnitt)

== Knut Oscar Tivander ==
[[Fil:Knut Tivander.jpg|thumb|Knut Tivander (1842–1899)]]
[[Fil:Tivoliporten.jpeg|thumb|Inngangsportalen til Christiania Tivoli, bygget av Tivander i 1877. Erstattet av Jacobsens monumentale portbygning i 1890. ]]
I 1876 kom den svenske skuespilleren og teaterdirektøren [[Knut O. Tivander]] (1842–1899) til Klingenberg, med teaterselskapet «Det Tivanderske Selskap». Tivander satte opp forestillingen «80 Dage rundt Jorden» basert på Jules Vernes’ reiseeventyr, hvilket ble en stor suksess.<!-- Aftenposten lovpriste stykket, og kalte det en stor og ekte triumf: Aftenposten 11.08.1876, s. 2. --> I løpet av et år hadde Tivander tjent så mye penger at han bestemte seg for å leie hele Klingenberg i fem år, for en årlig sum på 30.000 kr.<ref>{{Kilde bok|tittel=|etternavn=Seland|fornavn=|utgiver=|år=1990|isbn=|utgivelsessted=|sider=59|kapittel=}}</ref>

Tivander ønsket å gi Klingenberg en finere profil for å tiltrekke seg det «bedre publikummet» i Christiania.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Melvold|tittel=|publikasjon=|url=|dato=2003|side=11}}</ref> I løpet av fire dager ble hele anlegget renovert og pusset opp, etter modell fra det Københavnske Tivoli. Tivander reiste en ny inngangsportal, som ledet til en promenadegang dekorert med blomstervelving og kulørte lykter, som siden førte gjestene inn i den nyrenoverte hagen.<ref>{{Kilde avis|tittel=|avis=Aftenposten|url=|dato=03.11.1877|side=2}}</ref>

I anledning nyåpningen lanserte Tivander en navnekonkurranse, som engasjerte det meste av Christiania (omtrent 200 forslag ble sendt inn).<ref>{{Kilde avis|tittel=|avis=Aftenposten|url=|dato=05.11.1877|side=2}}</ref> Tivander ønsket trolig å kvitte seg med den negative merkelappen som fulgte med navnet Klingenberg. Vinneren ble «Christiania Tivoli», hvilket naturligvis passet Tivanders ambisjoner. Det borgerlige kulturlivet i Christiania var under stor innflytelse av det danske, og det dannete språk i det gode selskap var på 1870-tallet fremdeles dansk.

Det folkelige publikummet hadde også adgang til Tivoli. Men de populære og blant overklassen «beryktete»<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Melvold|tittel=|publikasjon=|url=|dato=2003|side=16}}</ref> danse- og balltilstelningene ble henvist til den gamle teaterbygningen som lå nærmest Vika, med egen adskilt inngang fra Klingenberggaten.<ref>{{Kilde avis|tittel=|avis=Aftenposten|url=|dato=03.11.1877|side=2}}</ref> Dette falt i god jord hos anmelderen fra Aftenposten:

<blockquote>''«Paa den Maade vil det forhaabentlig blive muligt at opnaa den ydre Orden og Anstændighed, der er nødvendigt Vilkaar for, at ogsaa den bedre Del af Publikum skal kunne besøge Stedet (…)»''<ref>{{Kilde avis|tittel=|avis=Aftenposten|url=|dato=03.11.1877|side=2}}</ref></blockquote>I løpet av de neste to årene hadde Tivander fulle hus og stor suksess med sitt Tivoli. Han hentet artister, skuespillere og gjøglere fra hele verden, og tilførte hovedstaten mangfoldige kulturinntrykk. Men etter bare to år som driftsdirektør ble han slått konkurs.<ref>{{Kilde avis|tittel=|avis=Aftenposten|url=|dato=19.09.1879|side=3}}</ref> Rudolf Muus mente at de beryktede balltilstelningene i den gamle teaterbygningen hadde skremt bort det bedre publikummet.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Melvold|tittel=|publikasjon=|url=|dato=2003|side=15}}</ref> Trolig var årsaken at Tivander tok for lav inngangspris: for bare 1,50 kr kunne besøkende spise og drikke så mye de ville, se på alle forestillingene som gikk den kvelden og benytte seg fritt av hagen.
Selv om Tivander bare var direktør på Tivoli i to år, ble han husket for å ha satt sitt preg på stedet. Han klarte det som mange hadde prøvd og feilet i årene før han; å omdanne det beryktete Klingenberg til et mer fasjonabelt forlystelsessted<!-- Før renoveringen skrev for eksempel Aftenposten at en oppgradering av Klingenbergs teater ville vise seg en fiasko, og at det såkalte teateret i virkeligheten ikke var noe annet enn et stort skur: Aftenposten 16.01.1877, nr. 13, s. 1, av: R. --> (selv om overklassens deltakelse varierte også i de kommende år). I sin tid som leder av Christiania Tivoli ble det sagt at Tivander var den mest populære svensken i [[Norge]] i hele [[unionstiden]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Melvold|tittel=|publikasjon=|url=|dato=2003|side=15}}</ref>