Redigerer Christiania Portland Cementfabrik (avsnitt)

== Brann og bygging av ny fabrikk ==
I mai 1908 ble det meste av fabrikkanlegget ødelagt av brann. Fabrikken ble gjenoppbygd og samtidig modernisert. To roterovner ble installert, en forholdsvis ny oppfinnelse på den tiden. Ringovnen ble revet, mens driften av sjaktovnene ble videreført. 
Roterovnene var vellykkede og i 1910 produserte fabrikken over 75 000 tonn sement, en fordobling på tre år. Etterspørselen økte, og det ble gjort nye investeringer på Slemmestad, blant annet ny tønnefabrikk, ny kontorbygning, nytt snekkerverksted og ny dampskipsbrygge. I 1912 ble ovn 3 satt i drift. Samme år gikk man også over til såkalt våtproduksjon, dvs at den knuste kalksteinen ble blandet med vann til en slurry, før den gikk til ovnssystemet. Med tre roterovner og ni sjaktovner var produksjonen oppe i 123 000 tonn i 1913.

Ovn 4 ble kontrahert i 1914, men kom ikke i drift før i 1916. På tross av krig i Europa var det stor etterspørsel etter sement, men man slet med leveranser av kull. Det var også mangel på arbeidskraft. 

I 1918 ble driften av sjaktovnene innstilt. Roterovnene produserte langt mer effektivt og med bedre kvalitet. Ovn 5 kom i drift i 1919. 
I perioden 1917–1920 ble det etablert konkurrerende sementfabrikker i Drammen (Ce-No), Brevik ([[Dalen Portland Cementfabrik]]) og Kjøpsvik ([[Nordland Portland Cementfabrik]]). I 1923 ble Norsk Portland Cementkontor opprettet for å samordne sementsalget til de sørnorske fabrikkene og innenlandsmarkedet ble fordelt på de tre. De samme sementfabrikker stiftet Norsk Cementforening i 1927, som i sin tur jobbet for å fremme bruken av sement i samfunnet. Samme år gikk Ce-No konkurs og ble lagt ned.

Fabrikken på Slemmestad ble i 1923 igjen brannherjet. Denne gangen ikke så alvorlig som i 1908, men produksjonen ble likevel rammet i en lengre periode. Som følge av den økte innenlandske konkurransen ble stadig større volumer av produksjonen eksportert, og i 1924 ble over halvparten av produksjonen på 141 504 tonn omsatt i utlandet. Eksporten gikk i første rekke til Nord-, Mellom- og Sør-Amerika.
Sement hadde tradisjonelt blitt handlet i tønner med 170 kg sement. Det gikk tre sekker på en tønne. I 1940 gikk man over til å beregne produksjon i tonn, og sekkestørrelsen ble endret til 50 kg.