Redigerer Christiania Haandværkerforening (avsnitt)

== Kamp mot liberalisering ==

Det var fortsatt ei relativt separatistisk innstilling blant laugshåndverkerne, ei oppfatning om at hvert håndverk hadde sine særinteresser og at disse til dels var i motstrid til andre håndverk. Håndverkerforeninga blei derfor i første omgang mest en aksjonskomite mot loven. Dette arbeidet fortsatte også etter at loven var vedtatt. Blant annet var det stor motstand mot at loven legitimerte praksisen med at det gjennom [[fattigvesenet]] og straffeanstaltene blei utført arbeid i konkurranse med håndverkerne. I august 1841 drog en deputasjon fra foreninga derfor til [[Stockholm]] for å legge sitt syn fram for kong [[Karl III Johan|Karl Johan]]. Kongen satte ned en kommisjon til å se på saken. Denne avgav delt innstilling, der de to håndverkerrepresentantene utgjorde mindretallet (Ytteborg og skreddermester Erichsen). Kongen vedtok likevel at anstaltene ikke skulle ha lov til å ta imot bestillinger fra private. Foreninga beslutta derfor i 1845 igjen å søke foretrede for kongen (nå [[Oscar I]]), denne gang for å takke for vedtaket.