Redigerer Christian Schweigaard (avsnitt)

== Politisk arbeid ==
Ved en regjeringsomdannelse i 1880 ble Schweigaard [[Revisjonsdepartementet|revisjonsminister]] fra 22. desember. Han bestyrte Revisjonsdepartementet inntil september 1882, i tillegg til [[Justisdepartementet (Norge)|Justisdepartementet]] fra 26. september til november 1881. Han var ved [[statsminister i Stockholm|statsrådsavdelingen]] i [[Stockholm]] fra  september 1882 til september 1883. Han var [[liste over Norges finansministre|finansminister]] fra september 1883 til 3. april 1884, da han gikk av sammen med [[Christian Selmers ministerium]] som følge av [[Statsrådssaken]].

Emil Stang fikk i oppdrag å danne ny regjering, men man innså etter hvert at Høyres stortingsgruppe ikke kunne avse Stangs parlamentariske talent, og det ble derfor Schweigaards oppgave å lede Aprilministeriet.<ref name="NBL" />
Regjeringen, hvor Schweigaard dessuten var sjef for Revisjonsdepartementet, tiltrådte 3. april 1884, til [[Venstre]]s store forargelse, idet Venstre utgjorde flertallet på Stortinget. Regjeringens marinebudsjett ble så avvist, med [[Jacob Lerche Johansen]]s avgang som resultat. Trusler om en ny [[riksrett]]ssak, et splittet Høyre, en motstridende [[Sverige|svensk]] opinion og en usikker kong [[Oscar II]] førte til slutt til at Schweigaard søkte avskjed den 31. mai, hvilket senere ble innvilget den 26. juli.<ref name="NBL" />

Schweigaard var innvalgt på [[Stortinget]] fra [[Holmestrand]] [[stortingsvalget 1885|1886]]–[[stortingsvalget 1897|1897]], i henhold til [[Grunnloven]]s unntak fra bostedsbåndet for tidligere statsråder.<ref name="NBL" /> Han var [[Odelstinget|odelstingspresident]] 1889–1891 og [[parlamentarisk leder]] mens Emil Stang var statsminister 1889–1891 og 1894–1895. Schweigaard var innvalgt i Christiania bystyre 1873–1880 og 1885–1894, og var [[ordfører]] 1879–1880 og 1885–1888.

Han var formann i Høyre 1889–1891 og 1893–1896, og i [[Oslo Høyre|Christiania Høire]] var han viseformann fra stiftelsen i 1884 og formann 1889–1891.