Redigerer Christian I av Danmark, Norge og Sverige (avsnitt)

==Striden om Gotland==
[[Gotland]] var et av de første problemene som møtte Christian som konge. Her hadde den tidligere Kalmar-kongen [[Erik av Pommern]] sitt hovedkvarter, og herfra bedrev han regelrett piratvirksomhet i [[Østersjøen]]. Den svenske kongen [[Karl Knutsson Bonde|Karl VIII Knutsson]] krevde at Sverige skulle få Gotland tilbake, og satte hærmakt bak kravet. Erik rettet da en hemmelig henvendelse til det danske riksrådet og tilbød at Danmark kunne få Gotland. Mot slutten av [[1449]] ble en dansk hærstyrke sendt til [[Visby]], og svenskene trakk seg tilbake. Det hele endte med at Danmark overtok Gotland, og Erik dro tilbake til sitt hjemland, [[Pommern]], hvor han forholdt seg rolig til sin død.

I 1449 kronet den norske [[erkebiskop]]en [[Aslak Bolt]], Karl Knutsson til konge av Norge, selv om det norske riksrådet hadde valgt Christian I. På Halmstadmøtet i [[1450]] ble man enige om at Christian skulle anerkjenne Karl Knutssons krav på Sverige mot til gjengjeld å bli konge av Norge. Dessuten ble det avtalt at den av dem som levde lengst, skulle overta den andres trone. 

Christian I kunne dermed la seg krone som norsk konge i [[Trondheim]] [[2. august]] samme år. Deretter møttes norske og danske rådsherrer i [[Bergen]] og inngikk 29. august en traktat, [[Bergenstraktaten|Bergens recess]], som fastslo at de to riker for alltid skulle være forent under samme konge.

Karl Knutsson, som med dette hadde tapt Norge, innledet i [[1452]] en [[krig]] mot Danmark og angrep [[Skåne]]. Etter fem års krig, hvor krigslykken skiftet flere ganger, ble Christian i [[1457]] kronet i [[Uppsala]]. Christians sønn, [[Hans av Danmark, Norge og Sverige|Hans]], ble i [[1458]] anerkjent som tronfølger og arving til Sverige og Norge. Karl Knutsson ble avsatt og måtte flykte til [[Danzig]].