Redigerer Christian IVs sal (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Christian IV sal 1923.jpg|alt=Christian IVs sal fra 1923. Helt umøblert. Foto av Anders Beer Wilse.|miniatyr|Christian IVs sal fra 1923. Foto av Anders Beer Wilse]]
Sørfløyen av Akershus slott bestod først og fremst av slottskirken. Salens betydning før [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] var derfor liten, bortsett fra at den hadde blitt brukt som skriverstuer.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Akershus: Vårt riksklenodium|etternavn=Tschudi-Madsen|fornavn=Stephan|utgiver=Aschehoug|år=1999|isbn=82-03-22355-9|utgivelsessted=Oslo|sider=96|kapittel=Store saler og vakre rom|sitat=}}</ref> I forkant av Christian IVs første besøk til festningen, ble det sendt bud om at kongen skulle ha sin kongebolig i nettopp denne salen. Det skulle være pyntet i typisk renessansestil med lange røde veggtepper. Kongen skulle også ha sitt eget rom, fraskilt fra dronningboligen. Kongens bolig ble dermed bygd på østsiden av salen, med dronningboligen i vest. Mellom kongen og dronningen var det fem rom, men i dag er veggene revet, så det er få spor igjen etter boligen.<ref name=":0" /> Christian IV bodde aldri fast på Akershus slott, men han var den dansk-norske kongen som besøkte Norge mest. Mens han oppholdt seg på Østlandet var Akershus slott som regel bostedet hans.

Etter Christian IVs tid ble salen blant annet brukt som stattholderbolig til [[Hannibal Sehested]], men også som lokalet til [[Overhoffretten]] fra 1667.<ref name=":0" /> Fra 1770-årene begynte retten å se etter nye lokaler da slottet hadde forfalt mye i løpet av de siste hundre årene. Dette skyldtes i hovedsak kornlagringen som slottet også hadde blitt brukt til. I et brev til København i 1780 ble det skrevet: «loftet er ferdigt til at falde need paa de tilforordnede, naar retten holdes, og rotter og muus løbe om overalt i salen».<ref name=":0" /> [[Fil:Veggtepper i Christian IVs hall på Akershus festning.jpg|alt=To av veggteppene i salen. Motivet er den spanske rideskolen i Wien.|miniatyr|To av veggteppene i salen med nederlandsk barokkskap i midten.]]