Redigerer Christian Holtermann Knudsen (avsnitt)

== Fagforeningsarbeid i skyggen av Venstre ==
Christian Holtermann Knudsen fikk nå trykkerjobb i avisen «Almuevennen», eid av den radikale stortingsmannen og senere statsrevisor [[Johan Christian Johnsen|Christian Johnsen]]. Knudsen ble der til 1884, og Johnsen ga også ut det mer politiske «Adressebladet». I denne perioden, hvor økonomisk oppgang skapte klarere lønnskrav fra håndverkerne, ble Christian Holtermann Knudsen fagforeningsmann, [[sosialisme|sosialist]], og agitator.<ref>Egil Helle (red.), 1985, side 16-17.</ref> I 1872 startet typografene fagforening i Kristiania, med Knudsen som medstifter og tillitsvalgt. Han fikk her blant annet vedtatt at medlemmene betalte ukentlige bidrag til streikekassen for typografer i [[København]].<ref>[http://arbeiderpartiet.no/Om-AP/Politikere/Biografier/Knudsen-Christian-Holtermann Arbeiderpartiet] {{Wayback|url=http://arbeiderpartiet.no/Om-AP/Politikere/Biografier/Knudsen-Christian-Holtermann |date=20100919231308 }} . ''Christian Holtermann Knudsen''.</ref>

Knudsen ble i 1876 valgt til formann i [[Den Typografiske Forening|Den typografiske forening]] i Kristiania, som var Norges første levedyktige fagforening. Dette året startet en verdenskrise som brakte nødsår og arbeidsløshet i Norge – og økte motsetninger mellom håndverkerne og de ufaglærte arbeiderne som i nødsårene strømmet inn fra bygdene. Under trykket av lønnskamp og arbeidsløshet organiserte trykkeriarbeiderne seg, som den første håndverkergruppen i landet.<ref>Håkon Meyer, ''Den politiske arbeiderbevegelse i Norge'', Arbeiderpartiets forlag 1931, side 24.</ref> Knudsen ble med i styret fra 1874 og gikk i møter med svenske og norske tidlige [[sosialisme|sosialister]], og leste tyske småskrifter om sosialismen. Foreløpig fantes det ingen sosialistisk forening i Norge – bare rene fagforeninger uten en nasjonal overbygning. Hans initiativ allerede i [[1877]] om å danne et nasjonalt forbund for typografforeningene møtte motstand i Oslo, men han fikk Bergens typografforening til å medvirke til opprettelsen av [[Norsk Centralforening for Boktrykkere|Norsk Centralreisekasse for Bogtrykkere]] i 1882 – dagens [[Norsk Grafisk Forbund]]. Dermed stod Knudsen fadder for Norges første nasjonale fagforbund, som la grunnstenen for [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]]. Samme år stiftet arbeidersamfundene og arbeiderforeningene en nasjonal fellesorganisasjon – De forenede norske Arbeidersamfund – under det andre arbeidermøte i [[Trondheim]], politisk helt dominert av [[Venstre]].<ref>Håkon Meyer, 1931, side 28-29.</ref>

Knudsen ble selv medlem av [[Oslo Arbeidersamfunn|Kristiania Arbeidersamfund]] i 1882, en «borgerlig» arbeiderforening hvor Venstre nettopp hadde overtatt den politiske ledelsen på bekostning av [[Høyre]]. Holtermann Knudsen tilhørte arbeiderforeningens og partiet Venstres ytterste venstrefløy, og kjempet der for alminnelig stemmerett og «arbeidersagen». Kristiania Arbeidersamfund var helt preget av Venstre, med agitatorer som [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Ernst Sars]] og [[Johan Sverdrup]] blant medlemmene, og tusenvis av tilhørere på møtene. Knudsens opposisjonstilværelse i Venstre bar få frukter, og han konsentrerte etter hvert sin kraft om arbeidet gjennom fagbevegelsen. Da snekkerne i Kristiania tok initiativ til en sammenslutning, inviterte de etter hvert til en sentralkomite for ulike fagforbund, hvor Knudsen fikk styreplass sent i 1883. 

[[Fagforeningenes Centralkomite]] jobbet med tariffspørsmål og hjelpekasser, og deltok på møtene i den Venstre-dominerte landssammenslutningen De forenede norske Arbeidersamfund, men med sosialistiske delegater.<ref>Håkon Meyer, 1931, side 30.</ref> På komiteens oppfordring opprettet Knudsen i mai 1884 avisen [[Dagsavisen|Vort Arbeide]] i 20&nbsp;000 eksemplarer, med undertittel ''Organ for Arbeidernes Interesser'' – det senere ''Arbeiderbladet''.<ref>Egil Helle (red.), 1985, side 20-22.</ref> Den konkurrerte med «Demokraten», som appellerte til arbeidere, men ikke brakte noe politisk arbeider- eller fagforeningsstoff. Da byens trykkerier ganske snart nektet å trykke det radikale innholdet, startet han eget trykkeri, og fra august kom «Vort Arbeide» ut i 250 eksemplarer to ganger i uka, til en pris av 1 krone per kvartal. Fra 1886 het avisen «Social-Demokraten». I de kommende år ble Knudsen ofte dømt til bøter, eksempelvis for å trykke [[Hans Jæger]]s bok ''«[[Fra Kristiania-Bohêmen|Fra Kristiania-Bohemen]]»'' og student [[Oskar Jæger]]s artikkel til støtte for prevensjon. Knudsen valgte soning framfor pengebot.<ref>Egil Helle (red.), 1985, side 31-32.</ref>