Redigerer Christen Hjort (avsnitt)

== Eiendomsmagnat ==
[[Fil:Kristian IV av Danmark, malning av Pieter Isaacsz 1611-1616.jpg|thumb|Christian IV. Maleri av Pieter Isaacsz.]]I [[1624]] står Christen Hjort oppført som eier av 52 huder. Odelsgodset etter faren bestod på den tid av en del av [[Ryen]], en del av Steindal i [[Høvåg]], en del av Håland i [[Halse]] og en del av [[Tronderøy]]. Eiendommene han hadde fått med seg i ekteskapet bestod av Ytre Odde og Ytre Strømme i [[Randesund]].
  
I [[1628]] trengte kong [[Christian IV]] penger, og det fikk han låne av Christen Hjort og Gudlaug på Hamre: 165 riksdaler in specie og sølv for ''«fyrgetiotte og halvfemte rigsdaler»''. Både stattholder [[Jens Juel]] og rikskansler [[Jens Bjelke]] var involvert i denne lånetransaksjonen. De kunngjorde 17. mars 1628 at ''«efterdi Christen Hiordt paa Wædt och Gullich Hammer nu haffer, efter kong. may. begiering, giort hanns may. undsetning med 300 lod sølv»'', skulle de ha leierett på gårdene Dønnestad, Lømsland og Bjelle i tre år. 

I [[1629]] skattet Christen Hjort av 43 huder, i 1623 av 48 huder og i 1624 av 64 ½ hud. Toppåret var 1636, og da skattet han av 82 ½ hud. 

I [[1635]] ble gårdene på Oddernes – Ellesi, Odde og Møglestu – [[ekspropriasjon|ekspropriert]] av kong Christian IV for å skaffe plass til den nye [[kongsgård]]en som skulle bygges for lensherren, [[Palle Rosenkrantz (1588–1651)|Palle Rosenkrantz]]. Bøndene måtte flytte til andre bygder, hvor de fikk gårder som erstatning. Disse hadde tidligere tilhørt kongen, såkalt [[krongods]]. Da Palle Rosenkrantz bygde kongsgården samme året, kjøpte han bjelker av Christen Hjort og en annen bonde på Lund for 840 riksdaler. 

Da kong Christian IV kom til [[Flekkerøy]] havn i [[1635]], forsøkte Christen Hjort å få i stand et makeskifte med ham for å få full eiendomsrett på gården Ve i Tveit. Hjort var raus og ville bytte to huder i Møglestu og to huder i Bie ved [[Grimstad]] for å få de to hudene kongen eide i Ve. Det tok tid før handelen kom i stand, men 9. september 1636 fikk han bekreftelse på at han nå eide fire huder gården. 

På det meste eide Christen Hjort gårder for 84 huder. Det kan vi lese ut av lensregnskapene for 1615 – 1642, og han var uten sammenligning den største jordeieren på Agder i sin tid. Men Hjort var også handelsmann, som leide ut gårdene til leilendinger for en viss årlig avgift.