Redigerer Chiaroscuro (avsnitt)

== Chiaroscuromodellering ==
[[Fil:Deer hunt mosaic from Pella.jpg|thumb|left|''Hjortejakten'', et bilde gjort i mosaikk i Palla i Makedonia, slutten av 300-tallet f.Kr.]]
[[Fil:Raffael 045 detail .jpg|thumb|right|Detalj av ''[[La Fornarina]]'' (1518–19) av [[Rafael]], viser delikat modellering chiaroscuro i kroppen til modellen, for eksempel i skulderen, brystet og armen til høyre.]]
Den mer tekniske bruken av begrepet chiaroscuro er effekten å modellere lys i malerier, tegninger eller trykk, hvor tredimensjonalt volum er foreslått ved nyanseverdien av farge og den analytiske inndelingen av lyse og mørke former – gjerne kalt skyggelegging. Oppfinnelsen av disse effektene i vesten, ''skiagraphia'' (σκιαγραφία, bokstavelig «skyggemaleri»),<ref>[https://referenceworks.brillonline.com/entries/brill-s-new-pauly/*-e1103210 Skiagraphia], ''Brill’s New Pauly''</ref> for grekerne i antikken, var tradisjonelt tilskrevet den berømte athenske maleren [[Apollodoros Skiagrafos]] fra rundt år 480-tallet f.Kr.<ref>Pemberton, Elizabeth G. (vinter 1976): [https://www.jstor.org/stable/502945 «A Note on Skiagraphia»], ''American Journal of Archaeology'' '''80'''(1), s. 82-84 </ref> Selv om nesten ingen malerier fra den greske antikken har blitt bevart fram til i dag, kan forståelsen av effekten av modellering av lys fortsatt bli sett i en [[mosaikk]] som kalles  ''Hjortejakten'', og som er signert en ellers ukjent Gnosis. Det er på gulvet i hus i [[Pella]] i [[oldtidens Makedonia]] fra slutten av 300-tallet f.Kr.

Teknikken overlevde også i ganske grov standardisert form i [[bysantinsk kunst]] og ble raffinert igjen i [[middelalderen]] for å bli standard på begynnelsen av 1500-tallet innen maleri og illumerte manuskripter i [[Italia]] og [[Flandern]], og spredte seg deretter til all vestlig kunst.

Ifølge teorien til kunsthistorikeren Marcia B. Hall,<ref>Hall, Marcia B. (1994): ''Color and Meaning: Practice and Theory in Renaissance Painting''. New York, N.Y.: Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-45733-0.</ref> som har fått betydelig aksept,<ref> [http://artpaintingartist.org/the-four-canonical-painting-modes-of-the-renaissance/ Four Canonical Painting Modes by APA], '*Artpaintingartist.org''</ref> er chiaroscuro en av fire maleteknikker tilgjengelig for italienske malere under [[høyrenessansen]], sammen med cangiante, sfumato og unione.<ref>Hall, Marcia B. (2005): ''Rome'', serien «Artistic Centers of the Italian Renaissance», Cambridge University Press, ISBN 0521624452, 9780521624459; [https://books.google.no/books?id=gt5gtrqoKOIC&pg=PA148&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false s. 148–150]</ref>

Maleriet ''[[La Fornarina]]'' av [[Rafael]], her vist i detalj, har lys som kommer fra venstre, demonstrerer både delikat modellering chiaroscuro for å gi masse til modellens legeme, og sterk chiaroscuro i mer vanlige forstand, i kontrasten mellom den godt opplyste modellen og den svært mørke bakgrunnen av løvverk. For å komplisere saken ytterligere, ville den komposisjonelle chiaroscuroen i kontrasten mellom modell og bakgrunn sannsynligvis ikke blitt beskrevet ved å bruke dette begrepet, ettersom de to elementene er nesten fullstendig atskilt. Begrepet brukes mest for å beskrive komposisjoner der i det minste noen hovedelementer i hovedkomposisjonen viser overgangen mellom lys og mørke, som i [[Giovanni Baglione]] vist over og i maleriet til den nederlandske maleren [[Geertgen tot Sint Jans]] vist under.

Chiaroscuro-modellering er nå tatt for gitt for å modellere masse og form ved hjelp av lys og mærke, men det har også hatt noen motstandere; som den engelske portrettminiatyrmaleren [[Nicholas Hilliard]] advarte mot all bruk i sin avhandling om maleri, unntatt i miniatyrmaleri som i hans egne verker. Det gjenspeiler synspunktene til hans fremste beskytter, dronning [[Elizabeth I av England]]: «seeing that best to show oneself needeth no shadow of place but rather the open light... Her Majesty... chose her place to sit for that purpose in the open alley of a goodly garden, where no tree was near, nor any shadow at all...» Hvilket kan sammenfattes: for å vise hvordan man best kan framstå trenger man ingen skygge, annet det åpne lyset. For dette formål valgte hennes Majestet å sitte i en vakker hage der det ikke var noe tre i nærheten og således ingen skygge i det hele tatt.<ref>Sitat er fra ''Hilliard's Art of Limming'', ca. 1600, gjengitt i Strong, Roy (2002): Nicholas Hilliard, Michael Joseph Ltd, London, ISBN 0-7181-1301-2; s. 24.</ref>