Redigerer Chemring Nobel (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Hurum Engene. Sprengstoffabrikken - NB MS G4 0968.jpg|miniatyr|Sprengstoffabrikken ved Engene mellom 1880 og 1910]]
=== Lysaker nitroglyserinfabrikk ===
{{Utdypende|Fåbro#Nitroglycerin_Compagniet}}
Nitroglycerin Compagniet ble stiftet i [[Oslo|Christiania]] 25. juni 1865 av Carl Wennerström sammen med 22 investorer. Etter stiftelsen bygde selskapet en fabrikk ved Granfossen på [[Lysaker]] som ble satt i drift i august 1865. I januar 1868 startet produksjonen av dynamitt ved Lysaker nitroglyserinfabrikk.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=nitroglyserin|url=https://snl.no/nitroglyserin|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-23|besøksdato=2024-03-12|språk=no|fornavn=Tor Erik|etternavn=Kristensen}}</ref>

Av de 500 innbyggerne i Sætre i 1900 jobbet to tredjedeler av dem på fabrikken.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.rha.no/2-2.1747-1.8279767|tittel=- Før dynamitten kom skjedde det ikke så mye|besøksdato=2024-03-13|dato=2014-02-06|fornavn=Finn Hjalmar|etternavn=Pedersen|språk=no|verk=Røyken og Hurums Avis}}</ref> 

På seks uker ble det reist en fem etasjers trebygning som lå tett inntil fossen. Produksjonen av [[Glyserolnitrat|nitroglyserin]], som utgjorde den primære bestanddelen av dynamitten, kom etterhvert opp i 600 kg daglig ved slutten av 1873. I 1868 advarte [[Justis- og beredskapsdepartementet|Justisdepartementet]] Nitroglycerin Compagniet om faren som fabrikken representerte, og ba om at den måtte flyttes til et sikrere sted.<ref>''Norsk Sprængstofindustri A/S - Jubileumsskrift'' (s. 68)</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.akersposten.no/5-142-62257|tittel=Da det smalt på Lilleaker|besøksdato=2024-03-12|dato=2021-01-19|språk=no|verk=Akersposten}}</ref>

====Eksplosjonen i 1874====
{{Utdypende|Eksplosjonen på nitroglyserinfabrikken ved Lysaker}}
I 1874 ble fabrikken ødelagt av en kraftig eksplosjon der en person omkom. Produksjonen startet snarlig opp igjen, men en kjennelse i Høyesterett året etter vanskeligjorde driften som førte til at den ble nedlagt på Lysaker 15. mai 1875.<ref>''Norsk Sprængstofindustri A/S - Jubileumsskrift'' (s. 80)</ref>

=== Flytting til Asker og nye ulykker ===
Som et resultat av dommen besluttet bedriften å starte en ny nitroglyserin- og dynamittfabrikk ved Engene ved Sætre i Asker kommune, med produksjonsstart  2. oktober 1876.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dt.no/5-57-897529|tittel=Fredning av Nitroglycerin Compagniet - Engene gamle dynamittfabrikk|besøksdato=2024-03-12|dato=2018-05-25|fornavn=Turid Kolstadløkken-fylkeskonservator og Hanna Geiran- avdelingsdirektør|etternavn=Riksantikvaren|språk=no|verk=Drammens Tidende}}</ref> 18. oktober 1896 oppsto en kraftig eksplosjon som involverte 800 kg nitroglyserin. Ingen kom fysisk til skade, men flere produksjonsbygninger ble skadet.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=nitroglyserin|url=https://snl.no/nitroglyserin|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-23|besøksdato=2024-03-12|språk=no|fornavn=Tor Erik|etternavn=Kristensen}}</ref> 

19. mai 1919 eksploderte en tank med trinol som resulterte i åtte omkomne,<ref name=":1" /> andre gang den 6. oktober 1934 med fire døde. Den siste ulykken førte til sikrere produksjon av dynamitt.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=dynamitt|url=https://snl.no/dynamitt|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-02-08|besøksdato=2024-03-13|språk=no|fornavn=Tor Erik|etternavn=Kristensen}}</ref>

I 1917 ble Nitroglycerin Compagniet en del av selskapet [[Norsk Sprængstofindustri]] og produserte sivilt og militært sprengstoff. Etter [[andre verdenskrig]] startet selskapet opp med kjemisk industri og i 1960-årene ble produksjonen utvidet til plast- og emballasjeproduksjon.<ref>{{Kilde www|url=https://oslobyleksikon.no/side/Norsk_Spr%C3%A6ngstofindustri|tittel=Norsk Sprængstofindustri – Oslo byleksikon|besøksdato=2024-03-13|verk=oslobyleksikon.no}}</ref>

=== Nye oppkjøp og omstruktureringer ===
I 1971 ble Norsk Sprængstofindustri og Grubernes Sprængstoffabriker sammenluttet og dannet selskapet [[Dyno Industrier]] (fra 1999 Dyno ASA),<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Dyno Industrier|url=https://snl.no/Dyno_Industrier|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-29|besøksdato=2024-03-13|språk=no|fornavn=Robin|etternavn=Antonsen}}</ref> før selskapet i 2000 ble omstrukturert til Dyno Nobel.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Dyno Nobel|url=https://snl.no/Dyno_Nobel|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-30|besøksdato=2024-03-13|språk=no|fornavn=Robin|etternavn=Antonsen}}</ref> Sprengstoffproduksjonen og den kjemiske produksjon fortsatte på fabrikken ved Sætre, og høsten 2005 ble Dyno Nobel kjøpt opp av australske Orica.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/buskerud/salget-av-dyno-nobel-godkjent-1.483637|tittel=Salget av Dyno Nobel godkjent|besøksdato=2024-03-13|dato=2006-05-23|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

I 2007 ble selskapet kjøpt opp av britiske Chemring Group,<ref>{{Kilde www|url=https://www.chemring.com/about-us/our-heritage|tittel=Our heritage|besøksdato=2024-03-13|språk=en|verk=www.chemring.com}}</ref><ref name=":0" /> som er en av verdens største sprengstoffprodusenter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/stor-oslo/norge-trenger-mer-ammunisjon_-sprengstoffabrikken-chemring-nobel-far-femdoble-utslippene-sine-1.16791600|tittel=Norge trenger mer ammunisjon, sprengstoffabrikken Chemring Nobel får femdoble utslippene sine|besøksdato=2024-03-13|dato=2024-03-06|fornavn=Andreas de Brito|etternavn=Jonassen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>