Redigerer Charlton Heston (avsnitt)

== Som skuespiller==
Hans første opptreden i en film var ''[[Peer Gynt]]'' (1941), som bygget på [[Henrik Ibsen]]s drama. Det var mens han fortsatt gikk på ''high school''. det dreide seg da om en stumfilm, en 16 mm amatørfilm. Flere år etter var han med i samme gruppe da den produserte ''Julius Caesar'', der Heston spilte Marcus Antonius.

I 1950 fikk Heston bra kritikk for sin første egentlige filmrolle i ''Dark City''. Hans gjennombrudd kom i 1952 med hans rolle som sirkusdirektør i [[Cecil B. DeMille]]s Oscar-premierte ''The Greatest Show on Earth''. 

Heston deltok siden i en rekke lavbudsjettproduksjoner, som ''The Savage'', ''Ruby Gentry'', ''The President's Lady'', ''Pony Express'' (som [[Buffalo Bill Cody]]), ''Arrowhead'', ''Bad for Each Other'', ''The Naked Jungle'', ''Secret of the Incas'', ''The Far Horizons'' (som Clark, filmen var om Lewis' og Clarks reise), ''The Private War of Major Benson'' og ''Lucy Gallant''.

Deretter fikk han rollen som [[Moses]] i ''The Ten Commandments''. Hans nyfødte sønn fikk rollen som spedbarnet Moses. Det fulgte hovedroller i flere episke storfilmer som ''[[Ben-Hur]]'' (bibelsk inspirert), ''El Cid'' (inspirert av spansk historie), ''55 Days at Peking'' (om [[bokseropprøret]] i Kina), ''The Agony and the Ecstasy'' (som Michelangelo) og ''Khartoum'' (fra britisk kolonitid i Afrika). 

I 1959 vant han en [[Oscar]] for sin hovedrolle i ''Ben-Hur'', en film som i alt fikk elleve Oscar-utmerkelser det året, like mange som de senere ''[[Titanic (1997)|Titanic]]'' (1997) og ''[[The Lord of the Rings: The Return of the King]]'' (2003).

Foruten sine mange roller i episke storfilmer spilte også Heston hovedroller i et antall [[science fiction]]-filmer og [[katastrofefilm]]er, hvorav noen, som ''Planet of the Apes'', ''[[Soylent Green]]'' og ''[[Earthquake]]'', var store kassasuksesser og siden er blitt kultklassikere.

Heston måtte til tider kjempe for sine kunstneriske valg. I 1958 fikk han filmselskapet [[Universal Pictures]] til å akseptere [[Orson Welles]] som instruktør av filmen ''Badge of Evil'', der Heston spilte hovedrollen. I 1965 kjempet han for instruktøren [[Sam Peckinpah]], da filmselskapet blandet seg i hans regi av filmen ''Major Dundee''.

Fra 1966 til 1971 var Heston president for det amerikanske skuespillerforbund, [[Screen Actors Guild]]. Senere var han også president for ''American Film Institute''.

I 1971 gjorde Heston sin regidebut med ''Anthony and Cleopatra'', en filmatisering av [[William Shakespeare]]s stykke ''[[Antonius og Kleopatra|Antonius og Cleopatra]]'' som han hadde medvirket i under sin tidlige teaterkarriere.

Fra 1973 spilte Heston også flere biroller. Det begynte med at han spilte [[kardinal Richelieu]] i ''The Three Musketeers''. Han spilte også i en såpeserie, ''The Colbys'', fra 1985 til 1987. Det ble hans eneste hovedrolle i en TV-serie. Heston hadde også en markant stemme som gjorde ham populær i fortellerfunksjoner. En slik hørebokserie av ''Giants of Philosophy'', innspilt i 1990.

Han vendte tilbake til teateret i 1985 i [[Herman Wouk]]s ''The Caine Mutiny'' på Queen's Theatre i London. Det ble hans britiske teaterdebut. I 1988 iscenesatte han en kinesisk versjon av Wouks roman på [[Beijings Folketeater]].

Med sin sønn Fraser spilte han i og produserte et antall filmer for kabel-tv, blant annet en nyversjon av ''A Man for All Seasons'' om den engelske kansleren og humanisten [[Thomas More]] fra den engelske reformasjonstiden. Heston fikk i 1992 gode anmeldelser for sin serie på den amerikanske kabelfjernsynskanalen [[A&E]], «Charlton Heston Presents The Bible», som også solgte godt på video og DVD.

I 2001 hadde han en [[cameo]]-opptreden i [[Tim Burton]]s gjeninnspilling av ''Planet of the Apes''. Heston hadde spilt hovedrollen i den originale versjonen fra 1968. I den nye filmen spilte han en gammel døende ape som lanserer bruken av våpen for sine artsfeller ved å gi et gevær til en av planetens innbyggere – kanskje en kommentar til Hestons engasjement i National Rifle Association.{{tr}}