Redigerer
Charles Kingsley
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Innflytelse og verker == [[Fil:Westward Ho!.jpg|thumb|left|Vegskilt som markerer landsbyen [[Westward Ho!]]]] [[Fil:Charles Kingsley - Bideford (2006-03-04).jpg|thumb|right|En statue av Charles Kingsley i Bideford, Devon.]] Kingsleys interesse for [[historie]] er vist i flere av hans bøker, blant annet ''The Heroes'' (1856), en barnebok om [[gresk mytologi]], og flere historiske romaner, hvorav de best kjente ''Hypatia'' (1853), ''Hereward the Wake'' (1865), og ''Westward Ho!'' (1855). Hans opptatthet for sosiale reformer er illustrert i hans ''The Water-Babies'' (1863), en form for [[eventyr]] om en gutt som fridykker og som var populær til langt inn på 1900-tallet. Med denne boken utviklet han en litterær form av noe av en rensning som går dypt inn i hans «anti-romerske» teologi. Fortellingen nevner også at hovedpersonen er i vitenskapelig debatt over [[Charles Darwin]]s ''[[Artenes opprinnelse]]'', og satiriserer deres reaksjoner. Han var sympatisk innstilt til tanken om [[evolusjon]], og var en av de første som roste Darwins bok. Han hadde blitt sendt et anmeldereksemplar og i hans svar den 18. november 1859 (fire dager før boken kom i salg) hevdet han at han hadde «for lenge siden, fra å sett kryssingen av husdyr og planter, lært å mistro dogmet om artenes stadighet».<ref>Darwin 1887, [http://darwin-online.org.uk/content/frameset?itemID=F1452.2&viewtype=text&pageseq=303 s. 287].</ref> Darwin la til en utvidet utgave av Kingsleys avsluttende bemerkninger i den neste utgaven av sin bok.<ref>Darwin 1860, [http://darwin-online.org.uk/content/frameset?itemID=F376&viewtype=text&pageseq=499 s. 481]: «A celebrated author and divine has written to me that 'he has gradually learnt to see that it is just as noble a conception of the Deity to believe that He created a few original forms capable of self-development into other and needful forms, as to believe that He required a fresh act of creation to supply the voids caused by the action of His laws'.»</ref> Kingsley var påvirket av [[Frederick Denison Maurice]] og var venn av mange [[Viktoriatiden|viktorianske]] tenkere og forfattere, særlig [[George MacDonald (forfatter)|George MacDonald]]. Som romanforfatter lå hans fremste styrke i hans beskrivende evner. Beskrivelsene av det [[Sør-Amerika|søramerikanske]] landskapet i ''Westward Ho!'', av den [[egypt]]iske ørkenen i ''Hypatia'', av landskapet i [[North Devon]] i ''Two Years Ago'' er betraktet som briljante; og det amerikanske landskapet er selv mer fargerik og mer sannferdig beskrevet som er kun sett gjennom øyene til sin egen forestillingsevne enn i hans bok ''At Last'' som ble skrevet etter at han hadde besøkt tropene. Hans sympati for barn lærte ham hvordan han sikret seg deres interesser. Hans versjon av gamle greske fortellinger i ''The Heroes'', foruten ''Water-babies'' og ''Madam How and Lady Why'', hvor han behandler [[naturhistorie]], ga ham en høy anseelse blant bøker for barn. Kingsley skrev også [[poesi]] og politiske artikler foruten flere bind med kristne prekener. Hans argument på trykk med presten [[John Henry Newman]], hvor han anklaget denne for løgn og bedrag, førte til at sistnevnte skrev sitt ''[[Apologia Pro Vita Sua]]''. Han skrev også et forord til 1859-utgaven av [[Henry Brooke]]s bok ''The Fool of Quality'' hvor han forsvarte deres felles tro på alminnelig frelse.<ref>Whittemore, Thomas: [http://books.google.com/books?id=LcJJNAoFAAQC&dq ''The Modern History of Universalism: Extending from the Epoch of the Reformation to the Present Time'']. (1860). s. 378.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med politikerlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten politikerlenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon