Redigerer Charles Glover Barkla (avsnitt)

=== Spredning av røntgenstråling ===

Etter kort tid kunne Barkla vise at den sekundære røntgenstrålingen hadde samme energi som den innkommende strålingen.<ref> C. G. Barkla, ''Secondary Radiation from Gases subject to X-Rays'', Phil. Mag. '''5''', 685-698 (1903).</ref><ref> C. G. Barkla, ''Energy of Secondary Röntgen Radiation'', Phil. Mag. '''7''', 543-560 (1904).</ref> Dette bekreftet teorien om at strålingen måtte være av [[elektromagnetisme|elektromagnetisk]] natur og at den sekundære strålingen oppstod ved elastisk spredning som forklart av [[Thomson-spredning|Thomson]].<ref> J. J. Thomson, Philosophical Magazine '''5''', 268-270 (1903).</ref> På den tiden ble dette omtalt som en '[[eterpuls]]' ved at de innkommende, elektriske svingningene i strålingen fikk elektronene i det spredende materialet til å sende ut nye eller sekundær stråling med de samme egenskapene.

I en senere diskusjon med [[William Bragg]] som på det tidspunktet mente at røntgenstrålingen bestod av små, sammensatte partikler, målte Barkla i 1907 hvordan den sekundære strålingen varierte med spredningsvinkelen ''θ''.<ref> C. G. Barkla, ''The Nature of X-Rays'', Nature '''76''', 661–662 (1907).</ref>, Når denne var 90°, var intensiteten halvparten av hva den var i forover-retning. Disse målingene stemte med [[Thomson-spredning|Thomsons formel]] som sa at intensiteten skulle variere som 1 + cos<sup>2</sup>''θ'' og dermed bekreftet at røntgenstrålingen var [[elektromagnetiske bølger]].