Redigerer
Charles Dickens
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Forfatter == [[Fil:Charles Dickens by Daniel Maclise.jpg|thumb|left|upright|Maleri fra 1839 av den unge Dickens, den gang 27 år gammel.]] [[Fil:Dickens Festival, Rochester. - geograph.org.uk - 112411.jpg|thumb|left|upright|Fra den årlige Dickens-festivalen i Rochester; her er [[Fagin]] og Bill Sikes fra ''[[Oliver Twist]]'' og Miss Havisham fra ''[[Store forventninger]]''.]] [[Fil:Dickens dream.jpg|thumb|Dickens drømmer om sine hovedpersoner. Maleri fra 1875.<br />«Etter Homer og Shakespeare er nok Dickens den som har skjenket verdenslitteraturen flest udødelige skikkelser. Trolig bærer hele hans forfatterskap preg av at han ved debuten samarbeidet med en karikaturtegner. Personene hans er nettopp karikaturer, med like overdrevne og rendyrkede egenskaper og ansiktstrekk»<ref name="TZ">Tore Zetterholm. ''Levende litteratur, fra Gilgamesj til Dylan''. Bokklubben, 1986. ISBN 82-525-1283-6</ref>]] [[Fil:SketchesbyBoz front.jpg|thumb|tittelsiden på debutverket ''Sketches by Boz'' fra 1836.]] [[Fil:Mr. Pickwick in Chase of his Hat by Robert Seymour.jpg|thumb|Gjennombruddsboken ''[[Pickwick-klubben]]'' er en kavalkade av ulike komiske karakterer, blandet med tjeneren Sam Wellers enkle og appelerende livsfilosofi.]] [[Fil:Página 3 - Los ladrones de Londres djvu.jpg|thumb|''[[Oliver Twist]]'' fra 1838 skildrer Olivers brutale erfaringer i Londons forbryterverden.]] [[Fil:Nicholas nickleby38.jpg|thumb|«Skole spiller en fremtredende rolle i Dickens' romaner - mest berømt er den skrekkelige Dotheboys' Hall i ''[[Nicholas Nickleby]]''»<ref name="HK" />]] [[Fil:A Christmas Carol - Scrooge and Bob Cratchit.jpg|thumb|Den gjerrige forretningsmannen ''Scrooge'' er hovedpersonen i ''[[En julefortelling]]'' (''A Christmas Carol'') fra 1843. Her sammen med den underbetalte kontoristen Bob Cratchit.]] I 1834 ble Dickens [[journalist]]. Han rapporterte hovedsakelig fra parlamentsdebatter og reiste rundt i Storbritannia for å dekke valgkampene for avisen ''Morning Chronicle''. Småstykker og skisser fra aviser og tidsskrifter samlet han i sin første bok, ''Sketches by Boz'' fra 1836. Han hadde en viss suksess allerede med debutboken, og den ledet til at forlaget ''Chapmann og Hall'' kontaktet ham for å få ham til å skrive en månedlig komisk føljetong basert på foreliggende tegninger av en herreklubb på søndagsjakt. Dickens påpekte at han hadde liten kjennskap til jakt, og han mente også at tegningene burde følge teksten, ikke omvendt.<ref name="HK" /> Fra en beskjeden begynnelse, med et månedlig opplag på 400, vokste ''[[Pickwick-klubben]]'' fra å være en komisk eskapade, til å bli en eventyrlig suksess med {{formatnum:40000}} i opplag, og en bred lesergruppe fra tjenestefolk, til studenter og øvrighetspersoner. Samtidens kritikk berømmet forfatteren både for hans satire over rettsvesenet, og for hans «evne til uforfalsket å gjengi de lavere klassers medfødte vidd».<ref name="HK" /> 2. april 1836 giftet han seg med Catherine Hogarth (1816–1879), en datter av redaktøren i ''Evening Chronicle''. De slo seg ned i [[Bloomsbury (London)|Bloomsbury]] i London og fikk etterhvert ti barn. I 1842 reiste de sammen til [[USA]]. Reisen er beskrevet i en kort reiseskildring ''Amerikanske notater'' og er også basis for noen av episodene i ''[[Martin Chuzzlewit]]''. Dickens fulgte opp suksessen fra ''[[Pickwick-klubben]]'' med to tendensromaner om samtidens oppvekstvilkår. ''[[Oliver Twist]]'' fra 1838 er et angrep på fattiglovene, med mindre humor enn i ''Pickwick-klubben'', men med stort engasjement og melodrama. Allerede på dette tidspunktet opptrer Dickens som en bevisst forsvarer for de svakeste i industrialismens britiske samfunn. I sine senere romaner fortsatte han å sette et kritisk søkelys på mange sosiale skjevheter og bidro til å påskynde reformprosessene for et bedre og mer rettferdig samfunn. Eksempelvis var en av de sosiale tendensene i romanen ''[[Nicholas Nickleby]]'' (1838-39) et «angrep på private kostskoler i [[Yorkshire]]»<ref name="HK" />. Han hadde suksess med ''Den gamle antivitetsbutikken'' (1840-41), som solgte i {{formatnum:100000}} eksemplarer, og som «særlig huskes for sin skildring av lille Nell og hennes død»<ref name="HK" />. ''Martin Chuzzlewit'' (1843-44) solgte derimot bare {{formatnum:23000}} eksemplarer. Til tross for at det «er en genial roman, er den ingen vennlig bok. Satiren over det pecksniffske hjem er mildest talt syrlig»<ref name="HK" />. Fra 1843 til 1848 skrev Dickens en serie på fem julefortellinger, hvorav bare den første, ''[[En julefortelling]]'', utmerker seg som genial.<ref name="HK" /> Fra slutten av 1840-årene inntreffer det en endring, eller modning, i forfatterskapet. Den første delen av forfatterskapet karakteriseres som «något improviserade och planlösa i formen»<ref name="BO">Olsson, Bernt og Algulin, Ingemar (1990): ''Litteraturens historia i världen''. Stockholm. Norstedts. ISBN 91-1-943422-7</ref>, mens de senere er «mer omhyggelig komponert»<ref name="HK" /><ref name="TZ" />. Den første av romanene som preges av strammere komposisjon er ''[[Dombey og sønn]]'' (1846–1848), som skildrer et familiefirma i med- og motgang. Også den delvis selvbiografiske jeg-romanen ''[[David Copperfield (roman)|David Copperfield]]'' (1849–1850) er godt komponert, og er dertil «helt forskjellig fra hans tidligere [bøker], skrevet i en ny stillferdig tone, med tilbakeblikkets lykke, vemod og humor»<ref name="HK" />. Etter ''David Copperfield'' fulgte noen bøker som har blitt beskrevet som «Dickens 'mörka romaner'»<ref name="HK" />: ''[[Bleak House]]'' (1852–1853), ''[[Hard Times]]'' (1854) og ''[[Lille Dorrit]]'' (1855–1857), hvor «det disharmoniske og demoniske hos den ytre sett så joviale forfatteren kommer mer frem.»<ref name="TZ" /> Den første av de tre beskrives som «en nästan absurd beråattelse av den juridiska byråkratiseringen vid högsta domstolen»<ref name="BO" />. ''Hard Times'' er en politisk ladet beskrivelse av arbeidsmiljøet ved et bomullspinneri i en liten by. ''Lille Dorrit'' inneholder riktignok mye humor, men er «dødsens trist i sin grunntone»<ref name="HK" /> og preget av Dickens blandede følelser for samfunnsutviklingen. Hans økonomiske suksess gav ham råd til å kjøpe stedet ''Gad’s Hill Place'' i [[1856]]. Dette store huset i [[Rochester, Kent|Rochester]] i Kent var særlig betydningsfullt for Dickens fordi han hadde spasert forbi det som barn og hadde drømt om å bo i det. Området var også åstedet for noen hendelser i [[Shakespeare]]s verk ''Henry IV, del 1'', og denne litterære koblingen gledet Dickens. I 1857, da Dickens forberedte oppføringen av et nytt teaterstykke, engasjerte han profesjonelle skuespillerinner til å spille kvinnerollene. En av dem var Ellen Ternan, som Dickens innledet et livslangt forhold til. Da han døde ble hun i testamentet tilgodesett med en sum som gjorde henne økonomisk uavhengig. Da Dickens ble separert fra sin kone i 1858, var skilsmisse nesten utenkelig, og spesielt for noen så kjent som han var. Han fortsatte å betale [[underholdsbidrag]] til sin fraskilte kone inntil hennes død.{{tr}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon