Redigerer Charles Boyer (avsnitt)

== Stjernestatus ==
[[Fil:Algiers 1938 (3).jpg|miniatyr|venstre|Boyer med [[Sigrid Gurie]] og Hedy Lamarr i ''Algiers'' (1938).]]
Fram til først i 1930-årene fortsatte Boyer å lage hovedsakelig franske filmer, og ''[[Mayerling]]'' (1936), med [[Danielle Darrieux]] i den kvinnelige hovedrollen, gjorde han til en internasjonalt kjent stjerne. Den ble fulgt opp av ''[[Orage]]'' (1938), hvor han spilt mot [[Michèle Morgan]]. Privat var Boyer en boklesende og tilbaketrukket person, fjernt fra det glamorøse livet i Hollywood. Men på lerretet fikk han publikum til å besvime mens han forførte [[Marlene Dietrich]] i ''[[Allahs have (1936)|Allahs have]]'' (1936), [[Jean Arthur]] i ''[[History Is Made at Night]]'' (1937), [[Greta Garbo]] i ''[[Conquest (film)|Conquest]]'' (1937), og [[Irene Dunne]] i ''[[Stevnemøte (film)|Stevnemøte]]'' (1939).<ref name="TCM Film Guide, s. 29" />  Hans første [[Technicolor]]-film var ''The Garden of Allah'', som også etablerte han som en stor skuespiller i USA.<ref name="All-Movie Guide" />

I 1938 fikk Boyer sin berømte rolle som Pepe le Moko, tyven på rømmen i ''[[Algiers]]'', en engelskspråklig nyinnspilling av den klassiske franske filmen ''[[Pépé fra Marseille]]'' med [[Jean Gabin]]. Selv om han i filmen aldri kom med invitasjonen «kom med meg til casbahen» til [[Hedy Lamarr]], som spilte den kvinnelige hovedrollen, så var replikken med i filmens [[Trailer (film)|trailer]]. Replikken kom til å bli hengende ved han, takket være generasjoner av imitatorer og [[Looney Tunes]]-parodier.<ref name="TCM Film Guide, s. 29">TCM Film Guide, s. 29.</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Paul F. Boller, Jr., John George |tittel=They Never Said It: A Book of Fake Quotes, Misquotes, and Misleading Attributions |utgivelsesår=1989 |utgiver=Oxford University Press |utgivelsessted=New York |isbn=0-19-505541-1}}</ref> Boyers rolle som Pepe Le Moko var allerede verdenskjent da [[animatør]]en [[Chuck Jones]] baserte figuren [[Pepe le Pew]], det romantiske stinkdyret som ble introdusert i ''Odor-able Kitty'' i 1945, på Boyer og hans mest velkjente opptreden.<ref name="TCM Film Guide, s. 31">TCM Film Guide, s. 31.</ref> Boyers vokale stil ble også parodiert i tegnefilmene [[Tom og Jerry]], hvorav den mest kjente er da Tom prøvde å gjøre kur til en hunnkatt i ''The Zoot Cat''.

Boyer spilte i tre klassiske filmer om ugjengjeldt kjærlighet: ''[[Alt dette og himmelen også]]'' (1940), med [[Bette Davis]]; ''[[Back Street]]'' (1941), med [[Margaret Sullavan]]; og ''[[La det ikke bli dag]]'' (1941), med [[Olivia de Havilland]] og [[Paulette Goddard]].<ref name="TCM Movie Database">{{Kilde www |url=http://www.tcmdb.com/participant.jsp?participantId=20494 |tittel=Charles Boyer |verk=TCM Movie Database |besøksdato=9. februar 2011 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090418005621/http://www.tcmdb.com/participant.jsp?participantId=20494 |arkivdato=2009-04-18 }}</ref>

I motsetning til sitt glamorøse image begynte Boyer tidlig å miste håret, han hadde en fremtredende mage, og var betydelig kortere enn kvinnene han spilte mot, som [[Ingrid Bergman]]. Da Bette Davis første gang så han på settet til ''All This, and Heaven Too'' kjente hun han ikke igjen og prøvde å få han fjernet.<ref name="TCM Film Guide, s. 31" />

I 1943 ble Boyer tildelt en [[æres-Oscar]] for «framstående kulturelle prestasjoner for sitt arbeid med å etablere Den Franske Forskningsstiftelsen i Los Angeles som en referansekilde for Hollywoods filmindustri».

I 1944 gjorde Boyer en forvandling i rolletype fra sine tidligere filmer med sin hovedrolle i filmen ''[[Gasslys]]'', hvor han spiller en tyv/morder som prøver å overbevise sin nygifte kone om at hun er i ferd med å bli gal.

Boyer vant aldri en [[Oscar]], selv om han ble nominert til [[Oscar for beste mannlige hovedrolle|beste mannlige hovedrolle]] fire ganger, for ''Conquest'' (1937), ''Algiers'' (1938), ''Gasslys'' (1944) og ''[[Fanny (film)|Fanny]]'' (1961).