Redigerer Charles Augustin Sainte-Beuve (avsnitt)

=== Studier ===
Han ble født i Boulogne og tok sin første utdannelse der, og studert siden [[medisin]] ved [[Collège Charlemagne]] i Paris ([[1824]]–[[1827]]). Hans ungdomsår hadde vært preget av religiøse grublerier, og mens han studerte medisin leste han samtidig [[sensualisme|sensualistisk]] [[filosofi]], eldre og nyere, noe som siden satte spor i hans utvikling og litterære produksjon. I [[1828]] tjenestegjorde han ved sykehuset St Louis, men hadde siden [[1824]] bidratt med en rekke artikler i de unge talenters tidsskrift, ''Le Globe'', den doktrinære liberalismens organ. I [[1827]] kom han i kontakt med dikterkretsen [[le Cénacle]]. Det skjedde via en anmeldelse av [[Victor Hugo]]s ''Odes et ballads''. Denne litterære omgangskrets som strebet etter å redefinere ideene til den begynnende [[Romantikken|romantiske]] bevegelsen og striden mot klassisk [[Formalisme (litteratur)|formalisme]]. Sainte-Beuve ble en venn av Hugo etter å ha utgitt en vennligsinnete anmeldelse av forfatterens verk, men senere hadde han en affære med Hugos hustru som naturlig nok førte til en avslutning av vennskapet. Pussig nok falt plikten for mottagelsestalen på Hugo da Sainte-Beuve ble gjort til medlem av Det franske akademi i [[1845]].

Sainte-Beuve hadde blitt oppfostret i [[1700-tallet]]s anskuelser, det vil si at han var [[Jakobinerklubben|jakobiner]], [[Materialisme|materialist]] og klassisk utdannet. Han omfavnet romantikken og ble bevegelsens ivrige våpendrager. Hans første oppgave var å gi den franske romantikken fornemme aner, noe han gjorde med det litteraturhistoriske tidsskriftet ''Tableau de la poésie française au 16. siècle'' (1828), hvor [[Pierre de Ronsard]] og hans skole atter ble vekket til live.

Samtidig sto han selv fram som dikter med samlingen ''Poésies de Joseph Delorme'' (1829), selvbekjennelse i stil med [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethes]] ''[[Den unge Werthers lidelser]]'', men hvor også innflytelsen fra Victor Hugo og de franske renessansedikternes i gruppen [[La Pléiade]] var merkbar.

En ny diktsamling, ''Les Consolations'' (1830), betegnet en ny periode i hans åndelige vekst: han kom atter inn under den [[katolsk]]e [[Mystikk|mystisismens]] påvirkning, dog kan man snakke om en «litterær omvendelse» enn direkte religiøs, hvilket også var tilfellet med den [[Erotikk|erotisk]]-[[Religion|religiøse]] og personlig inspirerte romanen ''Volupté'' ([[1834]]). Samtidig skrev han i ulike tidsskrifter lange litteraturkritikker som siden ble samlet i bøkene ''Port-Royal'' og ''Portraits littéraires''.