Redigerer Catilina (avsnitt)

== Den catalinariske sammensvergelsen ==
Den romerske general og diktator [[Lucius Cornelius Sulla]] hadde, fra han tok makten i 80 f.Kr., gradvis innskrenket sosiale ordninger og demokratiske rettigheter for romerne<ref>[[Eiliv Skard]], Innledning til ''Catilina'', Det norske Samlaget, s 5</ref>. Dette banet veien for et opprør i 70 f.Kr. hvor [[Pompeius|Gnaeus Pompeius Magnus]] og [[Marcus Licinius Crassus]] tok makten og ble konsuler. Crassus fryktet etter hvert at Pompeius skaffet seg for stor makt gjennom vellykkede felttog i øst, og han allierte seg med den unge og suksessrike [[Julius Cæsar]]. Catilina ble sagt å ha en ledende rolle i det mislykkede opprøret mot konsulene Lucius Tullus og Manius Lepidus i 66 f.Kr. Catilinas rolle antas imidlertid å ha vært beskjeden i dette opprøret, og han hadde en viss framgang i det politiske livet. I 63 f.Kr. tapte han imidlertid valget til konsul og han bestemte seg for å prøve å ta makten med vold. Imidlertid ble hans konspirasjon avslørt av [[Marcus Tullius Cicero]], og Catilina måtte flykte med sine folk. Han dannet en hær som imidlertid ble slått av den romerske hæren under ledelse av [[Gaius Antonius]] i slaget ved [[Pistoia|Pistoria]] i 62 f.Kr. Catilina ble drept i slaget.