Redigerer Carsten Borchgrevink (avsnitt)

== Hvalekspedisjon ==
{{Utdypende artikkel|Antarctic-ekspedisjonen 1894–95}}
Ekspedisjonen Borchgrevink deltok i ble organisert og ledet av [[Henrik Johan Bull]], en norsk forretningsmann som i likhet med Borchgrevink hadde bosatt seg i Australia i slutten av 1880-årene. Bull planla en sel- og hvalfangstekspedisjon i antarktiske farvann. Etter å ha mislyktes med å skape interesse blant Melbournes vitenskapelige selskaper for støtte til et kombinert kommersielt og vitenskapelig foretagende,<ref name="McConville" /> vendte han hjem til Norge for å organisere ekspedisjonen derfra. Der møtte han [[Svend Foyn]], den 84 år gamle grunnleggeren av moderne hvalfangst. Med Foyns hjelp gikk han til anskaffelse av hvalskuta «Cap Nor» som han døpte om til [[DS «Antarctic» (1871)|«Antarctic»]].<ref name="Burton677">Burton, s. 677–78</ref> Bull hyret inn den erfarne hvalskutekapteinen [[Leonard Kristensen]], og med besetning og en liten gruppe vitenskapsmenn forlot de Norge i september 1893.<ref name="Burton677" /><ref name="Forex" /> Da Borchgrevink fikk høre at «Antarctic» skulle anløpe Melbourne i september 1894, ilte han dit i håp om å få plass ombord. Han var heldig; [[William Speirs Bruce]], en senere fremtredende antarktisk ekspedisjonsleder, hadde hatt til hensikt å delta i Bulls ekspedisjon som naturforsker, men hadde ikke rukket å nå frem til skipets avgang fra Norge. Dette åpnet en mulighet for Borchgrevink som møtte Bull i Melbourne og overtalte ham til å ta ham med som [[dekksgutt]] og deltidsforsker.<ref name="Burton677" /> 
[[Fil:SSAntarctic.jpg|thumb|left|Henrik Bulls skip «Antarctic» i pakkisen.]]

I de følgende månedene hadde «Antarctic» suksess med selfangst rundt [[liste over subantarktiske øyer|subantarktiske øyer]], men det viste seg å være dårlig med hval. Bull og Kristensen bestemte seg for å føre skipet videre sørover til områder der hval var observert på tidligere ekspedisjoner.<ref name="FirstLanding" /> Skipet seilte gjennom et isbelte og videre inn i [[Rosshavet]], men hval var fremdeles ikke å finne. Den 17. januar 1895 ble det gjennomført en ilandstigning på [[Foyn Island]] i øygruppen [[Possession Islands]], der [[James Clark Ross]] hadde plantet det britiske flagget i 1841. Bull og Borchgrevink la igjen en melding i en boks som fremtidig bevis på deres ilandstigning.<ref name="Southpole" /> Borchgrevink fant lav på øya, det første plantelivet oppdaget sør for den sørlige polarsirkelen.<ref name="Burton677" /> Den 24. januar var skipet i nærheten av [[Kapp Adare]] på den nordligste delen av [[Victoria Land]] på det antarktiske kontinentet. Ross' ekspedisjon hadde ikke vært i stand til å komme i land der i 1841, men da «Antarctic» nærmet seg land, ble forholdene rolige nok til at en lettbåt kunne settes på vannet. En gruppe med Bull, Kristensen, Borchgrevink og flere andre satte kursen mot en [[rullestein]]strand nedenfor forberget. Hvem som var først i land har vært gjenstand for strid; både Kristensen og Borchgrevink hevdet å ha vært først,<ref name="FirstLanding" /> sammen med den 17 år gamle, newzealandske sjømannen [[Alexander von Tunzelmann]] som fortalte at han hadde «hoppet ut for å holde båten stødig».<ref name="Burton677" /> Gruppen hevdet at dette var den første ilandstigningen på det antarktiske fastlandet, men muligens var den amerikanske kapteinen [[John Davis (kaptein)|John Davis]] i land på [[Den antarktiske halvøy]] i 1821. Andre fangstekspedisjoner kan også ha vært i land før ekspedisjonen til Kapp Adare.<ref name="Burton677" /><ref name="Timeline" />

Mens de var i land ved Kapp Adare samlet Borchgrevink flere prøver av stein og lav; sistnevnte skulle vise seg å være av stor interesse i vitenskapelige kretser, som hadde tvilt på vegetasjonens evne til å overleve så langt sør.<ref name="BorchbookIntro">Borchgrevink (1901), s. III</ref> Han studerte også strandlinjen nøye og vurderte mulighetene for på en fremtidig ekspedisjon å gå i land og etablere en overvintringsleir.<ref name="Borchbook4">Borchgrevink (1901), s. 4–5</ref> Da «Antarctic» nådde Melbourne, mønstret Bull og Borchgrevink av skipet. Begge håpet å skaffe midler tiil en ny Antarktis-ekspedisjon, men ingen av dem lyktes.<ref name="Southpole" /> Et uvennskap utviklet seg mellom dem, muligens på grunn av deres sprikende beretninger om reisen med «Antarctic»; begge fremhevet sin egen rolle uten fullt ut å anerkjenne den andres.<ref name="Speak38">Speak, s. 38–40</ref>