Redigerer Caroline (Kiribati) (avsnitt)

== Geografi ==
[[Fil:CarolinePic-Kepler-BosunBird.jpg|mini|Ung [[rødhaletropikkfugl]] ved siden av garnblåser. Atollen er vernet for å beskytte fuglelivet {{byline|Angela K. Kepler}}]]
[[Fil:CarolinePic-Kepler-Long.JPG|mini|Kanal mellom to av småøyene som omgir lagunen. I forgrunnen vokser ''Tournefortia'', mens øya i bakgrunnen har skog dannet av [[kålpalme]] (''Pisonia grandis''). [[Kokospalme]] er en fremmed, innført art. {{byline|Angela K. Kepler}}]]
Sammen med [[Maldenøya|Malden]], [[Starbuck]], [[Vostok (Kiribati)|Vostok]] og [[Flint (Kiribati)|Flint]] utgjør Caroline de sørlige Linjeøyene, beliggende sør for [[ekvator]].<ref>[https://www.nationalgeographic.org/expeditions/southern-line-islands/ «Southern Line Islands»] {{Wayback|url=https://www.nationalgeographic.org/expeditions/southern-line-islands/ |date=20180206131427 }}, National Geographic. Lest 3. februar 2018.</ref> De nærmeste øyene er Vostok i vest og Flint i sørvest. Avstanden til begge er 230 km.<ref name="atollresearchbulletin s. 3"/>

Atollen er lang og smal, nærmere bestemt 9,7 km lang og 2,3 km bred, og med en høyde på maksimalt 3 moh.<ref name="atollresearchbulletin s. 3">Angela K. Kepler og Cameron B. Kepler: [http://www.sil.si.edu/DigitalCollections/atollresearchbulletin/issues/00397.pdf «The natural history of the Caroline Atoll, Southern Line Islands»], ''Atoll Research Bulletin'', 1994, s. 3.</ref> Den lave atollen er sårbar for følgene av klimaendring.<ref name="plos"/>

Den godt bevarte lagunen opptar det meste av atollens indre. Lagunen er 6 km lang og 500 meter bred.<ref name="plos"/> Største dybde er 33,3 meter. Lagunen er tilholdssted, og sannsynligvis et viktig ynglested, for [[svarttippet revehai]] (''Carcharhinus melanopterus'') og [[kjempeleppefisk]] (''Cheilinus undulatus''). Det finnes rikelig med kjempemusling (''Tridacna maxima'').
<ref name="plos"/>

Lagunen er omkranset av tre større øyer og en rekke mindre.<ref name="plos"/> Øya er dekket av vegetasjon, for det meste opprinnelige arter.<ref name="plos"/> [[Kålpalme]] (''Pisonia grandis'') danner skog. Det finnes [[kokoskrabbe]] (''Birgus latro'') og et rikt fugleliv. [[Polynesiarotte]] (''Rattus exulans'') er en introdusert art som forekommer på Caroline.<ref name="plos"/>

Caroline er et viktig fugleområde, særlig på grunn av det store antallet hekkende [[sotterne]] (''Onychoprion fuscatus''), i 1988–1990 beregnet til {{formatnum:188200}} hekkende par.<ref name="birdlifeDetails">[http://datazone.birdlife.org/site/factsheet/millenium-(caroline)-island-iba-kiribati/details «Millenium (Caroline) Island»], BirdLife International. Lest 5. februar 2018.</ref> Andre hekkende arter av betydning er [[svartnoddy]] (''Anous minutus''), [[silketerne]] (''Gygis alba''), [[rødfotsule]] (''Sula sula'') og [[storfregattfugl]] (''Fregata minor''). [[Alaskaspove]] (''Numenius tahitiensis'') flyr sørover for å overvintre på Caroline.<ref>[http://datazone.birdlife.org/site/factsheet/millenium-(caroline)-island-iba-kiribati/text «Millenium (Caroline) Island»], BirdLife International. Lest 5. februar 2018.</ref> For å beskytte fuglelivet, er atollen vernet.<ref>Edward R. Lovell, Taratau Kirata og Tooti Tekinaiti. [http://horizon.documentation.ird.fr/exl-doc/pleins_textes/divers14-11/010032214.pdf «Status report for Kiribati's coral reefs»], i Michel Kulbicki (red.): ''Les récifs coralliens du Pacifique: état et suivi, ressources et gestion / Coral reefs in the Pacific: status and monitoring, resources and management'', Nouméa: Institut de recherche pour le développement, 2003, s. 182.</ref>