Redigerer Carl von Linné (avsnitt)

== Biografi ==
[[Fil:CarlvonLinne house.jpg|thumb|Carl von Linnés hjem i Uppsala{{Byline|Andreas Trepte, Marburg.}}]]
[[Fil:CarlvonLinne Garden.jpg|thumb|Carl von Linnés hage i Uppsala{{Byline|Andreas Trepte, Marburg.}}]]
Carl ble født i mai 1707 på Råshult i [[Småland]] som det første av Nils Ingemarsson Linnaeus og prestedatteren Christina Brodersonias fem barn. Hun var bare 18 år da Carl kom til verden.<ref>National Geographic Norge, 11. juni 2007.</ref> Christinas mor var Maren Jørgensdatter, morfaren var presten Jørgen Simonsen (død 1692) og hans mor igjen var [[Johanne Pedersdatter]] som i 1622 ble brent som [[heks]] i [[Stavanger]]. Maren Jørgensdatters bror Simon Jørgensen Wesseltoft (død 1739 i [[Skien]]) er stamfar for den norske [[slekt]]en [[Wesseltoft]].

Nils Ingemarsson Linnaeus var [[prest]] og ivrig hagedyrker, og vekket sønnens interesse for planter. Også hans lærere støttet ham i å tilegne seg datidens botaniske kunnskap.

Linné studerte [[medisin]] i [[Lund (by)|Lund]] (under [[Kilian Stobæus]]) og [[Uppsala]], men gjorde også blant annet botaniske studier og begynte å forelese om botanikk. Han gjennomførte flere ekspedisjoner i Sverige, blant annet til [[Lappland]]. Reisene hans resulterte ikke bare i botaniske avhandlinger på latin, men også i populære reiseskildringer på svensk.

=== Linnés reise i Lappland ===
Reisen begynte den 12. mai 1732, da Linné gav seg i vei alene, ridende mot Lappland hvor han ble i fem måneder. Reiseskildringen han skrev utkom etter at han returnerte, og var svært omfattende. I tillegg til observasjoner av naturen, interesserte Linné seg også for samisk kultur, og han beskrev [[samer|samenes]] livsvilkår inngående.

Det viktigste resultatet av reisen til Lappland var allikevel de botaniske studiene som ble til ''Flora Lapponica''. Den lapplandske vegetasjonen var på denne tiden relativt ukjent. Vekstene som [[Olof Rudbeck d.y.]] hadde samlet inn på sin reise i [[Tornedalen]], hadde blitt ødelagt i en omfattende brann som herjet Uppsala i 1702. Med Flora Lapponica, som ble offentliggjort i 1737, fikk man kunnskap om disse ukjente områdene.<ref>[http://www.nrm.se/forskningochsamlingar/vaxter/fanerogambotanik/botaniskhistoria/carlvonlinne.4.11201a1106789e1d8180002144.html  Carl von Linné – Naturhistoriska riksmuseet]</ref>

=== Dalarna 1734 ===
Linné kom første gang til [[Dalarna]] for å feire [[jul]] i [[Falun]] i 1733. På en julefest traff han gruvelegens datter, Sara Elisabeth Moraea, som senere skulle bli hans hustru. På den tiden besøkte han også [[Bergslagen]]s gruver og jernverk. Dalarnas landshøvding, Nils Reuterholm, hadde hørt om Linnés Lapplandsreise og hadde blitt imponert av den, så han foreslo en lignende reise gjennom  Dalarna.<ref>[http://www.du.se/templates/NewsPage____6014.aspx Om Linnés reise i Dalarna i 1734] {{Wayback|url=http://www.du.se/templates/NewsPage____6014.aspx |date=20070212125504 }}</ref>

=== Øland og Gotland 1741 === 
Reisen gikk på hesteryggen, og han viste stor interesse for [[runestein]]er. På reisen kom han til [[Vetlanda]] den 23. juni og noterer seg to runesteiner på kirkegården. Dagen derpå var han kommet til [[Växjö]] og gjør opptegnelser om [[katedral|domkirken]], som året før hadde blitt herjet av brann og under Linnés besøk var «ett bedrövligt spektakel». Han beskrev dessuten Sankt Sigfrids klesdrakt. [[Kalmar]] nådde han den 28. mai, hvor han ble utsatt for [[storm]], men brukte tiden til å beskrive kirken, som «var täck och ägde sköna skrudar».

Den 1. juni gikk han i land på [[Öland]], overnattet den 4. juni i prestegården i Resmo for endelig den 6. juni å nå frem til Smeby. Smebys kirke var så spesiell at Linné aldri hadde sett maken. Han skriver at kirken med sine små vinduer var ganske mørk og snart kunne få tilhørerne til å falle i søvn. Den 7. juni var en søndag, og da gikk han i kirke i Ås. Den 9. juni noterer han seg runesteiner i Sandby og Gårdby. Dagen etter besøkte han stedet Runsten og kunne notere enda en runestein. Denne ansås for å være en av stedets severdigheter. I Långlöt den 10. juni noterer han i dagboken om hele to helsebringende kilder på kirkegården:

:«Vattnet kan drickas av sjukligt folk uti åtskilliga passioner, allenast brunnen blev väl rensad, och man ej alltför kräsmagad fruktade för sådan mineral, som insmugit sig av lik och dödas kroppar.»

I Bredsätra den 11. juni kommer planteinteressen frem, og Linné skriver om ødekapellet i Kläppinge at det på gulvet vokste ''scandix seminbus hispidis''.<ref>[[Kjørvler|Kjørvel]] med børstehårede frø</ref> Persnäs besøkte han den 12. juni, og den 14. juni, som var den fjerde søndag etter ''Trinitatis'', deltok han i gudstjenesten i Högby. Han noterte enda en runestein på kirkegården der. Etter tre uker på [[Öland]] seilte så Linné til [[Gotland]].<ref>Växjö Stifts Hembygdskalender 1964. (B&nbsp;Andersson, O&nbsp;Thulin, A&nbsp;Nyström: Årgång&nbsp;55.)</ref>

[[Fil:Linnes Skånska Resa.jpg|thumb|Linnés ''Skånska Resa'', utgitt 1751]]

=== Skåne 1749 ===
Denne reisen begynte med vogn i Uppsala, byen som hadde vært hans hjem i mange år. Søndag den 7. mai hadde han nådd Växjö, hvor han skildrer hvordan erkebiskopen, «högvördige herr doktor Henric Benzelius», innvier hr. doktor Olof Osander til biskop i Växjö stift. Pinsedagen 14. mai hørte han en fin preken i Virestad, og på annendagen møtte han igjen sitt kjære Stenbrohult. I dagboken skriver han med vemod om hvordan de som han kjente for 20 år siden, nå var blitt gamle: «De gingo nu med grå hår och vita skägg, utlevde, och en ny värld hade kommit i stället».

Den 17. mai reiste Linné fra Stenbrohult mot målet Loshult i [[Skåne]], og var atter i Stenbrohult den 2. august. På hjemreisen til Uppsala gjorde han opphold i Ryssby i Sunnerbo, hvor hans svoger, Johan Collin, var sogneprest. På turen videre nordover passerte han [[Jönköping]], hvor han besøkte sin slektning, presten C. Tiliander. Via Gränna og [[Vadstena]] kom Linné endelig tilbake til Uppsala.<ref>Växjö Stifts Hembygdskalender 1964. (B&nbsp;Andersson, O&nbsp;Thulin, A&nbsp;Nyström: Årgång&nbsp;55.)</ref>

=== Opphold i grevskapet Holland ===
[[Fil:Hartekamp cropped.jpg|thumb|Utsikt mot Hartekamp fra kanalen «Leidse trekvaart». Det er lite igjen av den ''Hortus Cliffortianus'' som Linnaeus kjente.]]
Fra 1735 til 1738 oppholdt Linné seg i flere europeiske land, men hovedsakelig [[De forente Nederlandene|Nederland]], hvor han ble tildelt sin doktorgrad i medisin fra [[universitetet i Harderwijk]]. Under sitt opphold i Nederland ble Linné kjent med mange vitenskapsfolk og fikk tilgang til mange store plantesamlinger og dyrehager. Det var her han begynte å arbeide med [[Biologisk systematikk|systematikk]]. Årene resulterte i en rekke publikasjoner, blant annet den første utgaven av ''[[Systema naturae]]''.

I to år, fra 13. september 1735 til 7. oktober 1737, bodde Linné på [[George Clifford III|George Cliffords]] private sommerresidens [[Hartekamp]] i [[Heemstede]] vest for [[Amsterdam]] i [[grevskapet Holland]]. Clifford var en rik handelsmann fra Amsterdam med en egen botanisk hage og dyrehage, og dessuten en kjenning av den nederlandske legen og vitenskapsmannen [[Herman Boerhaave]]. Clifford delte Boerhaaves sterke interesse for planter fra fjerne strøk. Disse samlet han i [[orangeri]]et og haven sin i Heemstede. Boerhaave foreslo at Linné skulle tre i Cliffords tjeneste som livlege og botaniker (hortulanus), og så skjedde. Clifford ansatte ham som ''hortulanus'', og ba ham beskrive den store plantesamlingen. Dette resulterte i en bok, [[Hortus Cliffortianus]], som ble utgitt i 1738 og trolig ligger til grunn for Linnés senere arbeide. På bokens tittelside er et kart over hagen i Hartekamp gjengitt sammen med et dikt av J. Wandelaar. Diktet lovpriser pisangen ([[bananer|banantreet]]) som Clifford hadde fått til å blomstre i orangeriet. I begynnelsen av 1738 kom Linné tilbake til Hartekamp da han var på hjemveien til Sverige. Han hadde pådratt seg [[kolera]] og trengte hvile. Deretter fortsatte han reisen hjem via [[Frankrike]].

=== Tilbake i Sverige ===
Etter at Linné kom tilbake til Sverige, begynte han å arbeide som [[lege]] i [[Stockholm]], og giftet seg i 1739 med sin forlovede Sara Elisabeth (Lisa) Moraea. Ekteparet fikk til sammen sju barn:
:Carl (den yngre, 1741&ndash;1783),
:Elisabeth Christina (1743&ndash;1782),
:Sara Magdalena (født og død 1744),
:Lovisa (1749&ndash;1839),
:Sara Christina (1751&ndash;1835),
:Johan (1754&ndash;1757) og
:Sofia (1757&ndash;1830).

I 1741 ble Linné professor i botanikk, medisin og [[kjemi]] i Uppsala. Han fortsatte med sin reisevirksomhet i Sverige, og oppmuntret sine studenter til å foreta reiser utenlands for å samle inn materiale av ukjente plante- og dyrearter. Hans arbeid med å klassifisere disse artene fortsatte også for fullt, og resulterte i en rekke bøker. Den viktigste boken ved siden av ''Systema naturae'', og den mest omfattende av alle, var uten tvil hans ''[[Species plantarum]]''. Denne bokens første utgave kom ut i 1753 og inneholdt beskrivelser av samtlige kjente plantearter. I tillegg nedtegnet han sine taksonomiske metoder i blant annet ''Philosophia botanica'' (1751), og forfattet lærebøker i [[farmakologi]] og [[mineralogi]].

Linné hadde god kontakt med den svenske kongefamilien og ble adlet i 1761 (med tilbakevirkende kraft til 1757). De siste årene av sitt liv slet han med sykdommer og hadde blant annet to [[hjerneslag]]. Som en følge av det siste slaget døde han den 10. januar 1778 i Uppsala. Han er begravd i Uppsalas domkirke.