Redigerer Carl Schmitt (avsnitt)

== Arbeid ==
Han var en av de mest kjente og omstridte stats- og [[folkerett]]sjurister i det tyvende århundre. Han argumenterer bl.a. for at [[diktatur]] kan være mer meningsfullt demokratisk enn [[demokrati]], og er særlig blitt oppfattet som [[fascisme]]ns maktfilosof. Han var også en av de viktigste kritikere av politisk [[liberalisme]]. Schmitt ble sett på som en moderne [[Machiavelli]], og brydde seg ikke om å foreta moralske  vurderinger. Han hevdet at siden de liberale ikke var i stand til å akseptere [[makt]] og konflikter som de grunnleggende realitetene i den politiske prosessen, hadde de falsifisert politikkens natur og det politiske språket, og de mente at fornuftig diskusjon og økonomisk  innrømmelser kunne løse alle konflikter. De hadde videre hevdet den oppfatning at staten var en sammenslutning som var avhengig av kompromisser mellom sosiale grupper. Denne teorien hadde under [[Weimarrepublikken]] gjort Tyskland til en usammenhengende masse  administrative enheter som regjeringen og [[Riksdagen]] ikke greide å styre. En av hans sterkeste meningsmotstandere var den østerrikske juristen [[Hans Kelsen]].{{tr}}

Schmitt mente også at [[krig]] følger av fiendskap. Krig kan således rettferdiggjøres av den [[eksistensiell]]e følelsen av at den gruppa en tilhører, er truet av fienden og må forsvare seg, eventuelt ved et angrep. Gode ledere er dermed de som klarer å samle folket og sende dem mot en fiende.{{tr}}

Schmitts arbeider streifer ved siden av stats-, [[forfatningsrett]] og filosofi også disipliner som [[statsvitenskap]], [[sosiologi]], [[historie]], [[teologi]] og [[germanistikk]].