Redigerer
Carl Marstrander
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Pionerarbeid på Irland == Marstrander oppga en potensiell gullmedalje for isteden å reise til Irland våren [[1907]], kun 20 år gammel, og videre til den avsidesliggende øya [[Blasketøyene|Blasket]] utenfor [[Dinglehalvøya]], helt syd i Irland, for å skaffe seg kunnskap i uforfalsket irsk språk. Som elev av Sophus Bugge var Marstrander påvirket av Bugges tanke om at nøkkelen til kunnskap om Norges gamle storhetstid lå i å studere det gamle språket og historien til Irland og øyene i vest, ifølge professor [[Jan Erik Rekdal]].<ref>[http://www.hf.uio.no/hf-aktuelt/2007/uke38/marstrander.html Hundre år siden oppdagelsen av levende irsk]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Øyboerne som tidligere hadde blitt plaget av [[engelsk]]talende myndighetspersoner ga besøkende en kald velkomst, men Marstrander synes å ha skaffet seg respekt, blant annet ved at den høye nordmannen tok del i arbeidet sammen med dem både på sjøen som på landjorda. «På mange måter var Marstrander en heroisk figur, spesielt hans fysiske livskraft og mentale energi, og på den måten som han passet inn sammen med øyboerne ga ham dem et nytt perspektiv på livet og inngytet i dem en aktelse for deres egen kultur», slår en irsk beskrivelse fast.<ref>«Na Blascaodaí / The Blaskets», skrevet av Pádraig Ua Maoileoin, gjengitt på [http://www.dingle-peninsula.ie/blaskets2.html The Blasket Islands Part 2 Historical Information] {{Wayback|url=http://www.dingle-peninsula.ie/blaskets2.html |date=20081022002053 }}</ref> Til tross for at [[irsk]] var i ferd med å dø ut til fordel for engelsk var irsk språk fortsatt i bruk på øya Blasket av fattige bønder og fiskere. I ettertid skulle forskere fra hele [[Europa]] til nettopp Blasket for å gjøre feltarbeid, til tross for at det var mange andre øyer å velge blant. Etter at irene fikk selvstyre i [[1922]] ble det igangsatt ulike tiltak for å utbre bruken av det irske språket, delvis takket være Marstranders arbeid. Nordmannens forskning på Blasket feires fortsatt stort Irland, blant annet ved ''Blasket Heritage Center'' som er viet til irsk kultur. Rekdal, Marstranders arvtager og innehaver av det som fortsatt er [[Norden]]s eneste professorat i keltisk, var der blant annet høsten [[2007]] for å holde et foredrag om Marstrander – på irsk.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon