Redigerer Carl Jacob Waldemar von Schmettow (avsnitt)

== 1814 Opptakten ==
Etter at Schmettow tidlig i januar 1814 hadde blitt utnevnt til kommanderende general nordenfjells var han en av Norges klart mektigste menn. Sammen med svigersønnen [[Frederik Trampe|grev Trampe]] som nå vente tilbake til Trondheim for å gjenoppta sitt arbeid som en av Norges fire stiftamtmenn kontrollerte de Norge nord for Dovre både sivilt og militært. Den strategiske situasjonen med Sverige styrket denne stillingen ytterligere. De forskjellige Stiftamtene var før 1814 mer selvstendige en det de er i dag og Trondheim fungerte som en regionhovedstad som rapportert til Kongen i København. I tillegg hadde Sverige i forhandlingene som ledet frem til Kielfreden langt spesiell vekt på områdene nord for Dovre. Christian Frederik var dermed helt avhengig av å vinne støtte hos Schmettow og Trondheimerne og la dermed turen til Trondheim i starten av februar. Andre grunner som er nevnt til at Christian Frederik foretok denne turen er; for å vinne tid ved tregere postgang til Trondheim enn til Christiania, for å lodde stemningen for norsk uavhengighet og for å lodde stemningen for at han kunne ta kongekronen. Sammen med sin svigersønn stiftamtmann Trampe tok grev Schmettow imot Christian Frederik med et gjestebud på Støren prestegård den 4. februar. Deretter tilbrakte de 5 dager sammen i Trondheim. Dette ble opptakten til et nært samarbeid utover våren og sommeren. I Schmettow møtte ikke Christian Frederik bare den generalen i Norge med høyest ansiennitet og mest krigserfaring i Norge.  Han møtte også en meget lærd mann som også skrev og talte utmerket fransk. Christian Frederik skriver i sin dagbok at det er mangel på franskkyndige i Norge. Schmettow hadde også god kjennskap til Sverige og kontakter ved hoffet, blant annet med Feltmarskalk Essen som i et brev av 15. januar fikk ordre om å besette Norge. Adelstittel var en stor fordel som toppdiplomat tidlig på 1800-tallet.  Summen av dette gjorde at Christian Frederik raskt bestemte seg for å gjøre Schmettow til sitt sendebud ovenfor Essen og den svenske kongen Karl II.

I Trondheim i februar 1814 ble Christian Frederiks ønske om å sette kronen på sitt eget hode i kraft av sin arv avvist: Det måtte innkalles til en riksforsamling <ref>[http://www.tfb.no/db/tusenaarige_by/3_7_20080514_170409.pdf Jubileumsskrift Trondheim]</ref> (Tronhjemsadressen). Selv om Schmettow på grunn av sin stilling ikke selv kunne signere på adressen, kan det tyde på at han støttet innholdet ved at han lot sin kommende svigersønn Hans Collin signere. Denne holdningen ble senere bekreftet av [[Stormannsmøtet]], hvor også Schmettow var innkalt, men hvor han på grunn av den lange veien ikke rakk frem.