Redigerer
Carl Gustav Fleischer
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Andre verdenskrig == Etter den [[Operasjon Weserübung|tyske invasjonen]] 9. april 1940 etablerte Fleischer seg som øverstkommanderende for de norske styrkene i Nord-Norge. Sammen med fylkesmannen i Troms, [[Hans Gabrielsen|Hans J. Gabrielsen]], iverksatte han full mobilisering av militære og sivile ressurser i landsdelen. Fleischer ledet de norske styrkene under kampene som førte til den allierte gjenerobringen av Narvik 28. mai 1940 under slaget om Narvik. Etter erobringen ble Fleischer som øverstkommanderende underlagt [[Forsvarets overkommando]] som også overtok kommandoen over distriktskommandoene den 29. mai. Fleischer førte dermed kommandoen over 6. Armeavdeling og fikk ansvaret for samvirket med de allierte styrkene i Narvik. Etter at [[Slaget om Frankrike|tyskerne invaderte Frankrike]], [[Belgia]], [[Luxembourg]] og [[Nederland]] i mai 1940, ble de allierte styrkene trukket ut av Nord-Norge, og de gjenværende norske styrkene [[Kapitulasjonsavtalen 1940|kapitulerte 10. juni]]. Kongen og regjeringen vedtok å forlate landet for å fortsette krigen på [[de allierte (andre verdenskrig)|de alliertes]] side. Som offiser er Fleischer blitt beskrevet som en faglig dyktig tradisjonalist med lite sans for politisk styring i militære saker.<ref name="nbl.snl.no">Kristiansen, Tom: Carl Gustav Fleischer i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 6. august 2021 fra https://nbl.snl.no/Carl_Gustav_Fleischer </ref> Han ønsket ikke at kongen og regjeringen skulle forlate landet, men ville heller ha en kapitulasjonsordning med tyskerne. Fleischer sendte en henvendelse om dette til kong Haakon, utenom tjenestevei.{{Sfn|Bomann-Larsen|2016|s=220–221}} Mot sin vilje ble imidlertid Fleischer beordret til å følge med Kongen og regjeringen over til [[Storbritannia]]. Sammen med utenriksminister [[Halvdan Koht]] og kommanderende admiral [[Henry Diesen]] forlot Fleischer og hans kone Norge om bord på oppsynsskipet [[«Fridtjof Nansen» (1930)|«Fridtjof Nansen»]] den 8. juni 1940. === I Storbritannia === Hærens overkommando ble gjenopprettet 19. juni 1940 i Storbritannia med Fleischer som sjef og dermed regjeringens militære rådgiver. Fleischer satte i gang med å organisere en norsk hær i Skottland som for det meste besto av hvalfangere.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fleischer - generalen som holdt dommedag over seg selv {{!}} Tor Bomann-Larsen|avis=Aftenposten|url=http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/Fleischer---generalen-som-holdt-dommedag-over-seg-selv--Tor-Bomann-Larsen-611371b.html|besøksdato=2016-12-20}}</ref> I en henvendelse fra Grimelundkretsen, også bare kalt [[Kretsen]], 18. juli 1941 fremkom et ønske overfor regjeringen Nygaardsvold om å bytte ut forsvarsminister [[Birger Ljungberg]] med general Fleischer.{{Sfn|Bomann-Larsen|2016|s=139–143}} Statsminister Nygaardsvold valgte å ikke behandle det konkrete forslaget fra Kretsen, en gruppe motstandsfolk som i utgangspunktet var negative til hans regjering. Den 11. august 1941 offentliggjorde den da nazifiserte ''[[Aftenposten]]'' innholdet i brevet som Fleischer hadde skrevet til kong Haakon før avreisen fra Norge i 1940. Begge disse forholdene og det at Fleischer i 1931 hadde signert et opprop til støtte for daværende forsvarsminister [[Vidkun Quisling]], som siden dannet fascistpartiet [[Nasjonal Samling]] (NS) som samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten, bidro trolig til at Fleischer ikke kom i betraktning. I februar 1942 ansatte regjeringen [[Wilhelm von Tangen Hansteen]] som [[Forsvarssjefen|forsvarssjef]].{{Sfn|Bomann-Larsen|2016|s=210–225}} === Selvmord og etterspill === [[Fil:Krigshistorisk landskap Lapphaugen Lavangen.jpg|miniatyr|300px|Minnesmerke til Fleischer og 6. divisjon ved [[Lapphaugen]] i Lavangen rett nord for Narvik. Minnesteinen er flankert av kraftig moderniserte eks-tyske [[10,5 cm leFH 16]]-[[felthaubits]]er.]] Den 20. mars 1942 ble Fleischer frabeordret sin stilling som sjef for Hæren og utnevnt til sjef for de norske militære styrkene i Canada.<ref>[http://tv.nrk.no/program/KTCO20005804/makten-og-aeren NRK: ''Makten og æren'']</ref> Den 1. desember 1942 ble han beordret som militærattaché og sjef for den norske militærmisjonen i [[Washington DC]]. Men før han fikk tiltrådt, tok han sitt eget liv 19. desember 1942. Han ble funnet av sin adjutant, løytnant Richard Brinck-Johnsen, som brakte urnen med generalens aske til London i et [[B-24 Liberator|Liberator]]-fly. Påstanden om at en av grunnene til at han ble sendt til Canada var at han foretrakk en rekke kystraid mot Norge, for å stikke kjepper i hjulene for tyskernes bruk av det okkuperte landet, er omstridt. [[Torkel Hovland]] hevdet at Fleischer ønsket også å bygge opp betydelige hærstyrker i utlandet, og bruke dem i aktive operasjoner mot de tyske okkupasjonsstyrkene, noe som stod stikk i strid med regjeringen Nygaardsvolds ønske om å satse mer på marinen og flyvåpenet.<ref name="OsloMilS">{{Cite web |url=http://www.oslomilsamfund.no/oms_arkiv/2001/2001-03-19-Hovland.html |title=General Carl Gustav Fleischer – storhet og fall |accessdate=5. februar 2009 |last=Hovland |first=Torkel |date=14. mars 2005 |publisher=[[Oslo Militære Samfund]] |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110721081750/http://www.oslomilsamfund.no/oms_arkiv/2001/2001-03-19-Hovland.html |archivedate=2011-07-21 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-02-05 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110721081750/http://www.oslomilsamfund.no/oms_arkiv/2001/2001-03-19-Hovland.html |arkivdato=2011-07-21 }} {{Kilde www |url=http://www.oslomilsamfund.no/oms_arkiv/2001/2001-03-19-Hovland.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-08-12 |arkiv-dato=2011-07-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110721081750/http://www.oslomilsamfund.no/oms_arkiv/2001/2001-03-19-Hovland.html |url-status=unfit }}</ref> Den rådende oppfatningen i regjeringen var at man skulle bygge luft- og marinestyrker som kunne brukes direkte sammen med allierte styrker, da de fryktet at slike raid ville føre til represalier mot lokalbefolkningen – som etter [[Telavåg#Represalier|Telavåg]]hendelsen. {{Sitat|Alle vi som ved skjebnens spill kom til å være hovedaktører i krigsårene vil en gang bli stilt for historiens domstol. Denne historiens dom vil neppe være den samme som den vi er tilbøyelig til å felle i dag. Bildet av det som er hendt i disse årene er ufullstendig og vil fortsette med å være det, men fram av all denne uklarhet reiser seg i dag og vil alltid reise seg bildet av menn som hadde sin samtids og fortsatt vil ha framtias aktelse og kjærlighet. En av dem hvis bilde lyser klarest er vår døde kamerat som vi følger til jorden i dag. Det er menn av hans rettlinjede karakter som et land har bruk for når det røyner på, og det er menn av hans støpning vi trenger i dag når vårt forsvar skal bygges opp igjen. Vi soldater som er samlet her hylder soldaten Carl Gustav Fleischer. Høyere ros kan ingen få blant soldater.|Forsvarssjef generalløytnant [[Otto Ruge]]s ord ved bisettelsen,<br>gjengitt i ''Arbeiderbladet'', 24. oktober 1945, s. 1.|right|comment=|style=}} Urnen med general Fleischers aske ble brakt tilbake til Norge etter krigen<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.lavangenbibliotek.no/krigsminneloype/kolbandskaret-lapphaugen/general-fleischer-norsam/|tittel=Lavangen bibliotek|besøksdato=2019-07-03|språk=nb-NO}}</ref> og ble satt ned på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo 23. oktober 1945 under en høytidlig seremoni der landets fremste militære ledere var tilstede.<ref name=":1" /> <ref>Aftenposten 24. oktober 1945</ref> Så mange ville delta ved seremonien, at det ikke var plass til alle i kapellet.<ref name="Arbeiderbladet">«General Fleischers siste ferd», ''Arbeiderbladet'', 24. oktober 1945, s. 1.</ref> En avdeling soldater var æresvakt inne i kapellet. Forsvarssjef generalløytnant [[Otto Ruge]] la ned krans og talte. Generalmajor [[Johan Beichmann]] la ned krans fra Hæren. Det ble også lagt ned krans fra offiserer ved 6. divisjon, 6. brigadekommando 1940, 6. divisjons stab og offiserskullet fra 1905. Odd Lindbäck-Larsen førte urnen til graven der [[Divisjonsmusikken]] spilte.<ref name="Arbeiderbladet"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon