Redigerer Carl Friedrich Gauss (avsnitt)

== Voksen alder ==
[[Fil:Braunschweig Brunswick Gauss-Denkmal komplett (2006).JPG|thumb|Statue i Braunschweig]]
I sin avhandling fra 1799 presenterte Gauss et bevis for [[algebraens fundamentalteorem]]. Flere andre matematikere hadde forsøkt å bevise denne setningen tidligere uten å lykkes. I løpet av karrieren leverte Gauss ytterligere tre bevis, og det siste av disse (fra 1849) blir ansett å holde mål også etter dagens krav til bevis. 

I 1801 publiserte han boken ''Disquisitiones arithmeticae'', der han gav en systematisk fremstilling av [[tallteori]] og samtidig innførte mange nye ideer og begreper. Denne boken inneholder blant annet en oversiktlig fremstilling av moduloregning. Samme året oppdaget den [[Italia|italienske]] astronomen [[Giuseppe Piazzi]] dvergplaneten [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]], men han kunne bare observere den i noen få dager. Gauss regnet ut den nøyaktige posisjonen hvor en kunne forvente å observere dvergplaneten igjen, og i desember samme år ble den gjenoppdaget av to andre astronomer, takket være Gauss' utregninger. 

Gauss ble professor i astronomi i 1807 og var direktør for observatoriet i [[Göttingen]]. Denne stillingen beholdt han livet ut. Oppdagelsen av Ceres ledet Gauss til studiet av hvordan dvergplaneters bevegelse blir forstyrret av større planeter, og dette arbeidet ble publisert i 1809 med tittelen: ''Theoria motus corporum coelestium in sectionibus conicis solem ambientum''.

Gauss var svært dyktig i hoderegning, og da han fikk spørsmålet om hvordan han hadde vært i stand til å forutsi banen til Ceres med så stor nøyaktighet, skal han ha svart: «Jeg brukte logaritmer.» Den som stilte spørsmålet lurte på hvordan han hadde vært i stand til å lete opp så mange tall i logaritme-tabellene på så kort tid. «Slå dem opp?» svarte Gauss. «Hvem behøver å slå dem opp? Jeg regnet dem bare ut i hodet!»{{tr}}

I tillegg til sine oppdagelser i matematikk arbeidet Gauss også med [[fysikk]], [[mekanikk]] og [[geofysikk]]. I tillegg var han oppfinner. Sammen med fysikeren [[Wilhelm Eduard Weber]] (1804–1891) bygget han den første elektriske telegrafen i 1833.{{tr}}