Redigerer Carl Berner (avsnitt)

== Politisk arbeid ==

Carl Berner var [[statsråd]] og sjef for [[Kirkedepartementet]] fra juli 1892 til mai 1893 i [[Johannes Steens første regjering]].

Han var [[stortingsrepresentant]] i tiden 1886–1909, og ledet delegasjonen som dro til København og offisielt fikk prins Carl – den kommende kong Haakons – samtykke til å bli Norges konge. Berner var Venstres parlamentariske leder 1889&ndash;1893 og 1898&ndash;1906. Han var [[stortingspresident]] fra 1898 til 1909.

I 1884 var han medstifter av [[Norsk Kvinnesaksforening]].<ref>«[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18841118_17_269_1#1 Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884]», ''[[Bergens Tidende]]'', 18. november 1884</ref>

Han var medlem av [[Den norske Nobelkomite]] 1904–1918.
<gallery>
De svensk-norska unionsförhandlingarna i Karlstad, 1905 - Nordiska Museet - NMA.0034900.jpg|Sveriges og Norges delegater i [[Karlstad]] 23. september 1905 under [[Karlstadkonvensjonen]] om [[unionsoppløsningen]]. Stående fra venstre: (1) sekretær Johannes Hellner, (2) [[Hjalmar Hammarskjöld]], (3) [[Karl Staaff]], (4) sekretær Carl Berg, (5) [[Benjamin Vogt]] og (6) [[Andreas Urbye]]. Sittende fra venstre: (1) [[Fredrik Wachtmeister]], (2) [[Christian Lundeberg]], (3) [[Christian Michelsen]], (4) Carl Berner og (5)  [[Jørgen Løvland]].{{Byline|[[Nordiska museet]]}}
First meeting Norwegian Nobel Committee 1905.jpg|Første møte i [[Den norske Nobelkomite]] 1897: (fra venstre) [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[John Lund]], [[Hans Horst]], [[Jørgen Løvland]], [[Christian Lange]] og Carl Berner.
</gallery>