Redigerer Carl Auer von Welsbach (avsnitt)

== Oppdagelser ==
[[Fil:Uni Wien Fakultät für Chemie 1.JPG|thumb|left|Minnesmerke over Carl Auer von Welsbach foran [[Universitetet i Wien|kjemisk fakultet i Wien]]. [[Motto]]et ''plus lucis'' betyr «mer lys».{{Byline|Anna reg}}]]
Etter doktorgradseksamen flyttet han tilbake til Wien hvor han fikk en stilling ved universitetet. Han interesserte seg for de såkalte [[sjeldne jordarter|sjeldne jordartene]] og regnes om oppdageren av grunnstoffene [[praseodym]] (<sub>59</sub>Pr) og [[neodym]] (<sub>60</sub>Nd). Uavhengig av den franske kjemikeren [[Georges Urbain]] isolerte også [[ytterbium]] (<sub>70</sub>Yb) og [[lutetium]] (<sub>71</sub>Lu), som han kalte henholdsvis ''aldebaranium'' og ''cassiopeium'', etter stjernene ved samme navn, men navnene ble avvist til fordel for Urbains.

Auer von Welsbach hadde også store talenter som praktiker, og omsatte sine oppdagelser til oppfinnelser som fortsatt er i bruk. Han oppdaget at salter av blant annet [[thorium]] og noen av grunnstoffene han hadde oppdaget ville gløde med et sterkt lys, men ikke [[oksidasjon|oksidere]] ved høye temperaturer. Fra dette utviklet han glødenettet som brukes i [[gasslampe]]r som han tok patent på i 1885, og som fortsatt selges under handelsnavnet «auerlicht» (Auer-lys).<ref>{{Cite news|author= |coauthors= |title=Karl Auer Dead. Noted Lamp Inventor; Welsbach Incandescent Gas Mantel Made Him Wealthy. A Leading Chemist |url=http://select.nytimes.com/gst/abstract.html?res=F20B12FB3554167A93C4A91783D85F4D8285F9 |quote=Karl Baron Auer von Weisbach, famous Austrian inventor of the incandescent gas mantle, died in his seventy-second year at his castle in Corinthia yesterday ... |work=[[The New York Times]] |date=6. august 1929 |accessdate=2010-10-08 }}</ref> Slike gasslamper ble i eldre tider kalt «auerbrennere».<ref>{{Kilde www|forfatter=Norsk Teknisk Museum|tittel=Bordlampe|url=http://digitaltmuseum.no/011024246256/bordlampe|utgiver=Digitalt museum|besøksdato=2015-09-16}}</ref>

Ideen bak glødenettet gav ham også ideen til et [[wolfram]]-filemant til elektriske [[glødelampe]]r, en oppfinnelse som brukes av millioner av mennesker hver dag.<ref name="Biografi" />

Han utviklet også en jernlegering han kalte «tennstein» med noe neodym og opptil 70 % av metallet [[cerium]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.gaswerk-augsburg.de/erfindungenbeleuchtung.htm |tittel=Erfindungen rund um die Gasbeleuchtung |besøksdato=2015-09-16 |arkiv-dato=2015-09-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150923123340/http://www.gaswerk-augsburg.de/erfindungenbeleuchtung.htm |url-status=yes }}</ref> Dette metallet brenner ved en temperatur på {{formatnum:1650}} [[Grad celsius|℃]], mye varmere enn tradisjonelt [[ildstål]].<ref name="one">[http://www.alibaba.com/catalog/11770076/Flint_Rods_Lighter_Cerium_Rare_Earth_Metal.html Cerium flint rod product description]  {{Wayback|url=http://www.alibaba.com/catalog/11770076/Flint_Rods_Lighter_Cerium_Rare_Earth_Metal.html |date=20081024041655 }}</ref> Legeringen brukes som gnistgiver i blant annet [[lighter]]e og kalles [[auermetall]]. I 1907 grunnla han selskapet Treibacher Chemische Werke for å produsere og markedsføre sine oppfinnelser.

I 1925 ble Auer von Welsbach valgt inn i den [[Kungliga Vetenskapsakademien]] som utenlandsk representant.