Redigerer Caporetto-offensiven (avsnitt)

== Kampene ==
=== Det tyske angrepet ===
Den tyske offensiven ble innledet rundt kl 02:00 den 24. oktober 1917, under kommando av general [[Otto von Below]]. På grunn av det strenge været denne morgenen, særlig tåken,<ref name="warhist">
{{Cite book
 |last1=Stearns
 |first1=Peter
 |last2=Langer
 |first2=William
 |title=The Encyclopedia of World History
 |url=https://archive.org/details/encyclopediaworl00stea
 |edition=6th
 |year=2001
 |publisher=Houghton Mifflin Harcourt
 |isbn=0395652375
 |page=[https://archive.org/details/encyclopediaworl00stea/page/n482 669]
 |pages=1243
}}</ref>
kom angrepet helt overrumplende på de italienske forsvarerne. Slaget ble innledet med et tysk artilleribombardement, giftgass og røyk, og ble etterfulgt av et infanteriangrep på bred front mot de italienske linjene.<ref>Dupuy & Dupuy (1970), side 971</ref>
Forsvarslinjene som den italienske andre armé hadde satt opp, brøt umiddelbart sammen. Tyskernes omfattende bruk av [[flammekaster]]e og [[håndgranat]]er, samt deres infiltrasjonstaktikk, gjorde dem i stand til å rive store, åpne hull i de italienske linjene, særlig ved det italienske støttepunktet på fjellet [[Matajur]] og langs Kolovrat-ryggen i [[De julianske alper]]. Allerede det første døgnet hadde Belows styrke rykket fram hele 25 [[kilometer]], men de tyske og østerriksk-ungarske angrepene på flankene var mindre effektive, og italienerne var i stand til å slå de fleste av dem tilbake. Men Belows framrykking i sentrum skapte kaos og sammenbrudd i det italienske forsvaret. Styrker ble forflyttet i et forsøk på å stoppe Belows gjennombrudd, men dette svekket bare de andre linjene og åpnet for nye angrep. På dette tidspunktet var hele den italienske linjen langs [[Tagliamento]]-elven truet.
[[Fil:Luigi Cadorna 02.jpg|mini|left|General [[Luigi Cadorna]] fikk ansvaret for den italienske katastrofen]]

=== Italiensk tilbaketrekning ===
Den italienske generalen [[Luigi Capello]] skjønte at styrkene var i ferd med å bli forbigått, og ba om tillatelse til å trekke seg tilbake fra Tagliamento. Den italienske øverstkommanderende, general [[Luigi Cadorna]], nektet ham imidlertid dette, og mente angrepet kunne bli stoppet ved omgrupperinger. Men til slutt, den 30. oktober, ga Cadorna ordre om tilbaketrekning av den italienske hovedstyrken til å krysse elven, men dette tok fire dager og på dette tidspunktet sto de tyske og østerriksk-ungarske styrkene rett bak dem. 2. november hadde tyskerne etablert et [[brohode]] på den andre siden av Tagliamento. Samtidig ble det klart at den raske framrykkingen hadde skapt [[logistikk]]-problemer, og de tyske og østerriksk-ungarske styrkene hadde problemer med å få forsyninger. Dette førte til at de ikke var i stand til å gjennomføre et større, organisert angrep, og moralen sank blant de etter hvert utmattede angriperne.<ref name="rommel">
{{Cite book
 |title=Rommel: Battles and Campaigns
 |url=https://archive.org/details/rommelbattlescam0000mack_f2s1
 |last=Macksey
 |first=Kenneth
 |year=1997
 |publisher=Da Capo Press
 |isbn= 0306807866
 |page=[https://archive.org/details/rommelbattlescam0000mack_f2s1/page/16 16]–21
 |pages=224
}}</ref>
Cadorna tok fordel av denne situasjonen og trakk seg ytterligere tilbake, og etablerte 10. november en forsvarslinje langs elven [[Piave]],<ref name="warhist" />
ikke langt fra [[Venezia]]. Til sammen trakk italienerne seg 96 kilometer tilbake til en forsvarslinje som i henhold til planer fra 1916 var den siste forsvarslinjen i en krisesituasjon.

=== Italiensk motoffensiv ===
Her hadde imidlertid italienerne muligheter til å omgruppere og styrke posisjonene, og allerede 14. november gikk Italia til en motoffensiv ved Piave-elven, og holdt [[sentralmaktene]] i sjakk. Franske og britiske forsterkninger begynte også å ankomme på italiensk side, og i de følgende ukene er det bare sporadiske kamper langs Piave-elven.

Italienerne led enorme tap som følge av sentralmaktenes offensiv, og kampmoralen ble sterkt svekket, noe som blant annet skyldtes Cadornas hensynsløse disiplinkrav. Dette førte til at mange italienske soldater heller gikk i krigsfangenskap.

=== Logistikkproblemer for Sentralmaktene ===
Selv før slaget ble innledet, hadde særlig Tyskland store logistikkproblemer, noe som også medførte matmangel for soldatene. Den senere tyske [[generalfeltmarskalk]]en [[Erwin Rommel]], som ble tildelt [[Pour le Mérite]] som følge av sin innsats under erobringen av [[Matajur]] i [[De julianske alper]] den [[26. oktober]] [[1917]], beklaget seg ofte over sine «dårlig forede tropper».<ref name="rommel" />
Den allierte [[blokade]]n av Tyskland, som [[den tyske keiserlige flåte]] ikke greide å bryte, sørget for matmangel og utbredt feilernæring i Tyskland og hos dets allierte. Kombinasjonen av utilstrekkelig ernæring med de lange nattmarsjer som Caporetto-offensiven krevde, ga de tyske og østerriksk-ungarske styrkene store tap. Til tross for dette var offensiven innledningsvis særdeles vellykket. Men ettersom det området sentralmaktene kontrollerte stadig ble større, kombinert med den allerede begrensede logistikken, ble kapasiteten fullstendig sprengt. Innen offensiven nådde Piave, hadde sentralmaktenes soldater så lite forsyninger at de var fysisk helt utmattede.<ref name="rommel" />
Da italienerne klarte å gi dem motstand, mistet fremrykningen sitt moment, og partene falt tilbake til den tidligere [[utmattelseskrigføring]]en.