Redigerer Canterbury-fortellingene (avsnitt)

== Gjennomgang av verkets personer ==
''Ridderen'' blir introdusert først som den sosialt høyest rangerte figuren, verten kaller ham for «my mayster og my lord», «min mester og herre». Han er en profesjonell soldat som kommer rett fra utenlandske kriger, og han har reiste omfattende i mange land. Han er en «varray, parfit, gentil knight», en høvisk ridder i enkel klesdrakt og beskjedent vesen.

''Væpneren'' er hans sønn og kontrast, en elegant laps, kostbare klær og beleven i hoffetikette.

''Priorinnen'' er en av de som er mest omfattende beskrevet, og det er her fortelleren opplyser at han ikke ville dømme verdien av det han opplever. Hennes portrett billedgjøres av at det fortelles mer om hva hun spiser enn hvordan hun ber. Det sies at hun er snill mot dyr, men ikke hvordan hun behandler mennesker. Hun har en ''nonne'' med seg og «tre» prester. Tallet tre gjør at antallet vanskelig går opp og ble antagelig lagt til senere med hensyn til den poetiske rytmen.

''Munken'' er den neste i serien av representanter fra kirken. Han har mange hester hjemme, respekterer ikke kongens styre, og går heller på jakt enn å be.

''Klosterbroren'' følger deretter, noe som viser at Chaucer har en egen interesse i representanter fra kirken som lever motstridende til hva som man forventer av dem. Fortelleren opplyser at det ikke er et problem at han unngår spedalske og tiggere.

''Handelsmannen'' er kort beskrevet, og blir fulgt av ''skriveren'' fra Oxenford ([[Oxford]]) som er hva man kan forvente av en student, fattig, tynn som sin hest, og elsker bøker.

''Lovmannen'' er ekspert på juss og sammen med ham er ''odelsbonden'', en herre fra landet, som er mest opptatt av mat: «Det snør i hans hus av mat og drikke».

Deretter nevner Chaucer flere håndverkere, kledd i sin karakteristiske drakter, men er ikke beskrevet videre og er ikke gitt noen fortellinger. Med seg har de ''kokken'' og hans dyktighet listes med noen uvanlige detaljer. ''Sjømannen'' er også en ekspert i sitt yrke, men stjeler vinen til sine passasjer og fremtrer som en skummel figur. ''Legen'' blir rost av fortelleren, skjønt han som alle leger elsker gull.

''Enken fra Bath'' er den eneste kvinnen, bortsett fra priorinnen og nonnen, på pilegrimsreisen. Hun har hatt fem ektefeller, og jakter på den sjette. Hun er rik og kledd som sådan, og fortelleren har sympati for henne.

Den mest idealiserte personen er opplagt ''sognepresten'' som er i følge med sin like idealiserte bror, ''plogmannen'', «a true swinkler» &mdash; en hardtarbeidende mann som lever i fred og i perfekt fromhet. Om sognepresten er den gode representanten for kirken er plogmannen den sympatiske representanten for den kristne sjel.

De siste er gruppe som ikke fremstår sympatisk. ''Mølleren'' er stygg type uten forsonende trekk, ''forvalteren'' snyter alle og ''reeven'' passer også best på sin egen lommebok. De to mest groteske er dog ''stevningsmannen'' og ''avlatskremmeren'', to representanter for de som lever av kirken på dens utkant, den ene selger [[avlat]] mens den andre administrerer kirkeretten.<ref>[http://hompi.sogang.ac.kr/anthony/Chaucer/Genprol.htm The General Prologue] {{Wayback|url=http://hompi.sogang.ac.kr/anthony/Chaucer/Genprol.htm |date=20070809125629 }}</ref>