Redigerer Cannabis (rusmiddel) (avsnitt)

== Historie ==
De tidligste bevis for at mennesket brukte cannabis for sin rusvirkning stammer fra det [[3. årtusen f.Kr.]] etter [[arkeologi]]ske funn av brente cannabisfrø ved [[Kurgan-hypotesen|Kurgan-folkets]] gravplasser i [[Sibir]]. Også i det gamle [[Kina]] kjente man til de [[Psykoaktivt stoff|psykoaktive]] virkningene, og medisinsk bruk har blitt påvist tilbake til det [[4. årtusen f.Kr.]] Cannabis er omtalt i den berømte [[farmakopé]]en ''Pe'n-ts'ao Ching'' som stammer fra gamle muntlige tradisjoner. Eliksirer av cannabis ble brukt i [[Taoisme|taoistiske]] seremonier, noe som har blitt beskrevet i boken ''Den gylne blomsts hemmelighet''.<ref name=":45">{{Kilde artikkel|url = http://www.researchgate.net/publication/266083497_High_Points_An_Historical_Geography_of_Cannabis|tittel = High Points: An Historical Geography of Cannabis|forfatter = Warf, B.|dato = 2014|publikasjon = Geographical Review}}</ref>

Den greske historikeren [[Herodot]] beskrev de nomadiske [[skyter]]nes bruk av cannabis i renselsesseremonier, der cannabisfrø ble varmet på stener og røyken inhalert. Skyterne var avgjørende for plantens spredning, blant annet til [[Øst-Europa]], der man har funnet spor av tidlig bruk.<ref name=":45" />

[[Ariere]] introduserte planten i [[Sør-Asia]] gjennom sine invasjoner, og den spredte seg tidlig til [[India]], der planten først ble brukt til religiøse og medisinske formål, og rekreasjonsbruk har vært vanlig siden det [[11. århundre]]. Cannabis har i India tradisjonelt blitt brukt i sosiale sammenhenger, på samme måte som [[Alkoholholdig drikke|alkohol]] blir i den vestlige verden. Planten er omtalt i [[Bhagavadgita]], og ble forbundet med guden Ganga, som den hellige elven [[Ganges]] er oppkalt etter. Derav navnet ''ganja'' som brukes om marihuana i India. Indiske migranter tok med seg planten til [[Tibet]] og [[Nepal]] i det [[7. århundre]] der den ble en del av [[Tantra|tantriske]] tradisjoner.<ref name=":45" /><ref name=":42" />

[[Romerriket|Romere]] og [[grekere]] brukte planten til medisin. Den romerske legen [[Dioskorides]] (20–90) foreskrev cannabis for ørebetennelse og tannverk, og romerske kvinner brukte cannabisolje mot fødselssmerter. Den greske legen [[Galen|Claudius Galen]] (131–201) skrev at bruken var utbredt i hele imperiet, og planten ble importert fra [[Babylon]], og også dyrket i [[Syria]] og [[Perserriket|Persia]]. Når cannabis kom til [[Midtøsten]] er ikke kjent, men [[sufisme|sufisekter]] var avgjørende for brukens spredning i det muslimske området, og bruken ble beskrevet av den spanske botanikeren [[Ibn al-Baitar]] i det [[13. århundre]]. [[Arabere]] brukte først og fremst cannabis ved å spise hasjisj. Det var først når tobakken ble introdusert i området at man begynte å røyke hasjisjen.<ref name=":45" /><ref name=":42" /> I Afrika sør for Sahara ble planten innført av arabiske handelsmenn på [[Øst-Afrika|Afrikas østkyst]], der den spredde seg til hele det sørlige kontinentet og er kjent som ''dagga''.<ref name=":46">{{Kilde bok|tittel = Marijuana: a reference handbook|etternavn = Newton|fornavn = David E.|utgiver = ABC-CLIO|år = 2013|isbn = 978-1-61069-149-9|utgivelsessted = Santa Barbara|sider = 14-15, 18, 21, 161-164}}</ref>

Indiske kontraktsarbeidere innførte cannabis som rusmiddel i britiske kolonier på [[De karibiske øyer]] i løpet av den [[19. århundre]]. Både i [[Karibia]] og i [[India]] sørget britene for å regulere og avgiftsbelegge omsetningen, og i begynnelsen av det [[20. århundre]] søkte britiske diplomater å verne om handelen. Bruken og produksjonen av [[Rom (brennevin)|rom]] og ''ganja'' var nært knyttet sammen på [[Barbados]] og [[Jamaica]].<ref name=":45" /><ref name=":42" />

[[Portugal|Portugiserne]] tok med seg hampen fra [[Afrika]] til sin koloni i [[Brasil]] i det [[16. århundre]], mens [[Spania|spanjolene]] dyrket planten i [[Chile]]. Fra det nordøstlige [[Brasil]] har bruken av cannabis bredt seg nordover til [[Panama]] og [[Mexico]], der navnet ''marihuana'' ble til. Flyktninger fra den [[Den meksikanske revolusjon|meksikanske revolusjonen]] bragte med seg både cannabis og navnet marihuana til de amerikanske [[sørstatene]].<ref name=":45" /> I 1920-årene var cannabis et vanlig rusmiddel i de miljøene i [[New Orleans]] der [[jazz]]musikken var i ferd med å oppstå. Den videre spredningen var nært knyttet til utbredelsen av jazzmusikken, og jazzmiljøene formidlet også cannabisbruken til Europa.<ref name=":18">{{Kilde bok|tittel = Inn i Hampen|etternavn = Vindheim|fornavn = Jan B.|utgiver = Futurum Forlag|år = 2000|isbn = 82-90367-11-2|sider = 38-40, 42-45, 73-75, 90-96, 120-124, 128-129, 134-136, 158-166}}</ref><ref name=":41">{{Kilde bok|tittel = Marihuana: The First Twelve Thousand Years|etternavn = Abel|fornavn = Ernest L.|utgiver = Springer|år = 1980|isbn = 978-0306404962|sider = 4, 214-236}}</ref>

I [[Frankrike]] ble bruken av hasjisj kjent etter [[Napoleon III av Frankrike|Napoleons]] invasjon i [[Egypt]]. I Paris etablerte en gruppe kunstnere i [[1845]] ''Club des Hashischins'' (Hasjbrukernes klubb).<ref name=":42" /> Blant medlemmene var forfatterne [[Alexandre Dumas]] som skildret hasjrus i romanen ''[[Greven av Monte Christo|Greven av Monte Cristo]]'', og [[Charles Baudelaire]] som skildret ulike rusmidler i boka ''De kunstige paradiser''. En tilsvarende hjemlig litterær skildring finnes i [[Asbjørnsen og Moe]]s folkeeventyr ''Giske'' som er fortellingen om en kone som sovner i hampeåkeren og de viderverdigheter hun kommer opp i etterpå, i en sinnstilstand som til forveksling minner om en psykedelisk rus.<ref name=":18" />

Fra andre halvdel av det [[19. århundre]] og frem til langt ut i 1920-årene var [[Hellas]], som var en del av [[Det osmanske riket]] frem til [[1830]], et viktig produsentland for hasjisj, som særlig ble dyrket i fjellområdene på [[Peloponnes]]. Hasjisj ble brukt i hele riket, ofte i egne caféer kalt tekéder. Bruken av hasjisj var vesentlig i sjøfartsbyene, og ble knyttet til den populære [[Rebetika|rembetika]]-musikken.<ref name=":18" /><ref name=":27" /> Også i [[England]] dukket bruken av cannabis opp i det [[19. århundre]], dessuten bragte innvandrere fra koloniene i det [[20. århundre]] med seg sine egne cannabistradisjoner.<ref name=":18" />

I [[USA]] var bruk av marihuana stort sett bare vanlig blant meksikanere, jazzmusikere og svarte. Men i [[1950-årene]] begynte [[beat-generasjonen]] å bruke marihuana som rusmiddel i protest mot samfunnet. Rusen ble et romantisk ideal for forfattere som [[Allen Ginsberg]] og [[Jack Kerouac]]. Det som var igjen av beatbevegelsen etablerte seg i starten av [[1960-årene]] i [[Haight-Ashbury|Haight-Ashbury-distriktet]] i [[San Francisco]] der [[hippie]]bevegelsen blomstret. Denne ungdomskulturen var opptatt av orientalsk filosofi og motstand mot det moderne samfunnets materialisme, og cannabis bidro i dette miljøet til en følelse av samhørighet. Det var hippiebevegelsen som la grunnlaget for at rusmidlet ble utbredt i den vestlige verden.<ref name=":42" />

I starten av 1970-årene i [[California]], [[USA]] oppsto begrepet [[420 (cannabiskultur)|420]], som er kode for å konsumere cannabis, spesielt rundt klokken 16:20 (4:20 pm).<ref>{{Kilde www|url=http://www.huffingtonpost.com/2009/04/20/what-420-means-the-true-s_n_188320.html|tittel=What 420 Means: The True Story Behind Stoners' Favorite Number|besøksdato=2020-07-15|dato=2014-01-30|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2014-01-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140130014421/http://www.huffingtonpost.com/2009/04/20/what-420-means-the-true-s_n_188320.html|url-status=unfit}}</ref> Dette er nå et av de mest kjente begrepene innenfor cannabiskulturen, og [[20. april]] har blitt en internasjonal dag for cannabisrelaterte protester og arrangementer.<ref>{{Kilde www|url=http://www.santacruzsentinel.com/archive/2007/April/24/local/stories/08local.htm|tittel=Thousands at UCSC burn one to mark pot holiday - By Matt King - Sentinel staff writer - April 24, 2007|besøksdato=2020-07-15|dato=2007-04-26|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2007-04-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070426081319/http://www.santacruzsentinel.com/archive/2007/April/24/local/stories/08local.htm|url-status=yes}}</ref>

=== Cannabis i Norge ===
[[Fil:Supreme Court Norway 160420083810.jpg|miniatyr|Avgjørelser i [[Høyesterett]] gjorde at straffereaksjonene for mindre befatning med cannabis i praksis ble redusert i 1990-årene.]]
En av kvinnene gravlagt i [[Osebergskipet]] hadde en lærpose med cannabisfrø med i graven. Ellen Marie Næss, universitetslektor ved Kulturhistorisk museum, mener kvinnen kan ha brukt cannabis som smertestillende eller for å komme i kontakt med gudene. Ifølge Næss ble cannabis i vikingtiden brukt til tau og klær.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/viten/oseberg-kvinne-med-cannabis-i-lomma-1.11783755|tittel=Oseberg-kvinne med cannabis i lomma|besøksdato=2020-06-07|forfattere=|dato=2014-06-18|fornavn=Karoline Paulsen|etternavn=Årrestad|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=– De hadde en enorm kunnskap om planter og hva de kunne brukes til. Noen ville gi dem en rus og andre lindret sykdom og smerter. … Det finnes også en siste forklaring på cannabisen i Osebergskipet. – I vikingtida brukte man cannabis til å lage både klær og tau, så det kan ha vært et symbol på en viktig nytteplante på gården, sier Næss.}}</ref>

Den moderne bruken av cannabis som rusmiddel i Norge startet i det små i [[jazz]]miljøene i Oslo og Bergen rett etter krigen,<ref name=":18" /> men begynte i hovedsak på midten av 1960-årene og ble synliggjort av [[hippie]]bevegelsen. Bruken var knyttet til opprør, motstand mot [[Vietnamkrigen]] og musikk, og foregikk særlig i [[Slottsparken]] i Oslo.<ref name=":11">{{Kilde bok|tittel = Cannabiskultur|etternavn = Pedersen|fornavn = Willy|utgiver = Universitetsforlaget|år = 2010|isbn = 9788215017716|utgivelsessted = Oslo|sider = 11-17, 19-20, 22-23, 25, 73-89, 179-198, 205-207|etternavn2 = Sandberg|fornavn2 = Sveinung}}</ref>

Det oppstod etterhvert det som har blitt beskrevet som en «[[moralsk panikk]]»<ref name=":9" /> som en reaksjon på denne bruken. Det var frykt for mulige skadevirkninger såvel som en ny og økende frykt for avvik behjulpet av kriminelle elementer utenfor Skandinavia.<ref name=":9" /> Cannabis ble av norske myndigheter sidestilt med [[heroin]] i farlighetsgrad, på bakgrunn av stoffets status i [[narkotikakonvensjonen]].<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel = Hva vet vi om cannabis?|etternavn = Hauge|fornavn = Ragnar|utgiver = Universitetsforlaget|år = 2013|isbn = 9788215021393|utgivelsessted = Oslo|sider = 109 ff.|kapittel = Cannabis i lovgivning og rettspraksis|redaktør-etternavn = Bretteville-Jensen|redaktør-fornavn = Anne Line}}</ref> I mangel på kunnskap om stoffet ble anekdotiske utsagn som knyttet cannabis til kriminalitet benyttet.<ref name=":42" /> I mediene ble narkotikaselgere fremstilt som onde utlendinger som ikke selv brukte stoffer, og som ville utnytte svake og syke ungdommer. Den svenske legen [[Nils Bejerot]]s syn på bruken som en epidemi som kunne spre seg hurtig ble tillagt vekt, og brukerne ble ansett som en smitterisiko.<ref name=":20" /> Man anså bruken som en trussel mot samfunnet som helhet.<ref name=":9" /> Utover 1970- og 1980-årene ble det innført stadig mer alvorlige straffereaksjoner.<ref name=":9">{{Kilde bok|tittel = Discussing drugs and control policy: comparative studies on four Nordic countries|etternavn = Hakkarainen|fornavn = Pekka|utgiver = Nordic Council for Alcohol and Drug Research|år = 1996|isbn = 951-53-1083-0|utgivelsessted = Helsinki|sider = 35, 37, 169|url = http://www.nordicwelfare.org/PageFiles/5240/31publikation.pdf|etternavn2 = Laursen|fornavn2 = Lau|etternavn3 = Tigerstedt|fornavn3 = Christoffer|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150926035003/http://www.nordicwelfare.org/PageFiles/5240/31publikation.pdf|arkivdato = 2015-09-26}}</ref> Samtidig med at [[Krigen mot narkotika|narkotikakrigen]] var på sitt høydepunkt under [[Ronald Reagan|Reagan]] i USA<ref name=":14">{{Kilde bok|tittel = Drug War Politics: The Price of Denial|etternavn = Bertram|fornavn = Eva|utgiver = University of California Press|år = 1996|isbn = 0-520-20598-7|utgivelsessted = Berkely|sider = 64, 78, 80-81, 110-116|etternavn2 = Blachman|fornavn2 = Morris|etternavn3 = Sharpe|fornavn3 = Kenneth|etternavn4 = Andreas|fornavn4 = Peter}}</ref> innførte Norge 21 års strafferamme i 1984. Norge hadde da den strengeste lovgivningen i Norden.<ref name=":20" />

Siden midten av 1980-årene har avgjørelser i [[Høyesterett]] og påtalemyndighetens påfølgende praksis endret seg gradvis slik at befatning med mindre mengder cannabis i dag vanligvis blir oppgjort med et forelegg der slik befatning tidligere ga fengselsstraff. [[Norges riksadvokat|Riksadvokaten]] formaliserte dette i 1998 ved å sende ut et rundskriv om at forelegg skulle benyttes ved besittelse til eget bruk, for å unngå at mindre saker blir bragt inn for domstolene.<ref name=":0" />

Med økt kunnskap har frykten for skadevirkninger blant utenlandske og norske rusforskere endret seg, og forskere som [[Willy Pedersen]], [[Jørgen Bramness]] og [[Hans Olav Fekjær]] mener i dag at cannabis er mindre skadelig enn alkohol.<ref name=":42" /><ref>{{Kilde avis|tittel = - Avkriminaliser hasj|avis = NRK|url = http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/4332091.html|dato = 8. desember 2004|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20041211211152/http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/4332091.html|arkivdato = 2004-12-11}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = – Mindre farlig enn tobakk og alkohol|avis = NRK|url = http://www.nrk.no/hordaland/_-cannabis-er-mindre-farlig-1.11580657|dato = 3. mars 2014}}</ref><ref name=":16">{{Kilde avis|tittel = Hver tredje nordmann har prøvd å røyke hasj|avis = Dagsavisen|url = http://www.dagsavisen.no/innenriks/article942399.ece|dato = 2. februar 2003|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20060219095617/http://www.dagsavisen.no/innenriks/article942399.ece|arkivdato = 2006-02-19}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = Alkohol er mye farligere|avis = Dagsavisen|url = http://nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1015/thread312731/|dato = 28. juli 2015|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150925095403/http://nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1015/thread312731/|arkivdato = 2015-09-25}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel = - Alkohol verre enn cannabis|avis = NRK|url = http://www.nrk.no/nyheter/--alkohol-verre-enn-cannabis-1.12153984|dato = 15. januar 2015}}</ref> Det samme mener et flertall av norske studenter, ifølge en undersøkelse fra 2015.<ref>{{Kilde avis|tittel = Hasjholdninger overrasker forskerne|avis = Universitas|url = http://universitas.no/nyheter/60422/hasjholdninger-overrasker-forskerne|dato = 24. mars 2015}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25816858|tittel = Which substance is most dangerous? Perceived harm ratings among students in urban and rural Norway.|forfatter = Pedersen W., Von Soest T.|dato = 2015|publikasjon = Scandinavian Journal of Public Health}}</ref> Det er en utbredt oppfatning at bruken av cannabis har blitt ''normalisert'' samtidig som den spredde seg i brede lag av befolkningen. Willy Pedersen mener imidlertid at bruken i Norge «fremdeles er knyttet til annerledeshet».<ref name=":11" /> I Dyade 2/18 Det tredje rusmiddel - cannabis, har fellesskapet råd til skadevirkningene, målbærer kjente samfunnsdebattanter og forskere en kritisk holdning til økt utbredelse av cannabis ut fra de uavklarte negative virkningene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Det tredje rusmiddel - har fellesskapet råd til skadevirkningene?|publikasjon=Dyade|url=www.dyade.no|dato=2018|forfattere=Davanger, Svend (red)|bind=2018|hefte=nr 2}}</ref>

Omtrent 40&nbsp;% av menn og 30&nbsp;% av kvinner i Norge har brukt rusmiddelet innen de blir 30. I Oslo har halvparten av innbyggerne prøvd cannabis, og 30&nbsp;% av menn i slutten av 20-årsalderen brukt det i løpet av det siste året.<ref name=":11" /> Ifølge Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk ([[EMCDDA]]) brukte 5,4&nbsp;% av den norske befolkningen mellom 15 og 64 cannabis inneværende år i 2018.<ref>{{Kilde www|url=https://www.emcdda.europa.eu/data/stats2020|tittel=Statistical Bulletin 2020|besøksdato=2020-12-23|forfattere=|dato=2020|forlag=Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA)|sitat=}}</ref> EMCDDAs rapport for 2015 viste at cannabisbruken blant unge voksne i aldersgruppen mellom 15 og 34 år øker i hele [[Norden]], og særlig i Norge. Årsprevalensen i denne aldersgruppen i Norge var i 2013 på 12&nbsp;%, noe som samsvarer med snittet i Europa. Bruken er lavere enn i land som Frankrike eller Danmark.<ref name=":12">{{Kilde www|url = http://www.emcdda.europa.eu/edr2015|tittel = Europeisk narkotikarapport|besøksdato = 1. september 2015|dato = 2015|forlag = Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA)|side = 23, 40}}</ref>

Det har blitt anslått at det omsettes cannabis for over to milliarder kroner i året.<ref>{{Kilde avis|tittel = Bruker to milliarder på hasj|avis = Nettavisen|url = http://www.nettavisen.no/nyheter/2752696.html|dato = 10. november 2010}}</ref> Hasjisj fra Marokko utgjorde i 2006 rundt 80&nbsp;% av det norske cannabismarkedet, men dette er i endring da innendørsdyrket marihuana øker i omfang.<ref>{{Kilde www|url = http://www.emcdda.europa.eu/publications/insights/cannabis-market|tittel = Cannabis production and markets in Europe|besøksdato = 9. september 2015|dato = 2012|forlag = Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA)|sider = 57, 71}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = Hva vet vi om cannabis?|etternavn = Bretteville-Jensen|fornavn = Anne Line|utgiver = Universitetsforlaget|år = 2013|isbn = 9788215021393 |utgivelsessted = Oslo|sider = 64-66|kapittel = Det norske cannabismarkedet|redaktør-etternavn = Bretteville-Jensen|redaktør-fornavn = Anne Line}}</ref> [[Cannabis-saken 2008|Cannabis-saken i 2008]] dokumenterte at organisert dyrking av marihuana foregår i Norge. Omsetning av cannabis via det såkalte [[dypnettet]] ble for første gang omtalt i media i 2015.<ref>{{Kilde avis|tittel = Sammenligner norsk narkonettverk med «Silk Road»|avis = VG|url = http://www.vg.no/nyheter/innenriks/narkotika/sammenligner-norsk-narkonettverk-med-silk-road/a/23467671/|dato = 9. juni 2015}}</ref>