Redigerer Campini Caproni N.1 (avsnitt)

==Teknisk beskrivelse== 
Campini-Caproni N.1 var ikke et typisk [[jetfly]] fordi ingeniøren Campini valgt en Isotta-Fraschini radiatorstempelmotor som drivverk, ved å la den drive en kompressor med tretrinns kanalvifte for å komprimere luften inn i dysen. I dysen ble drivstoffet sprøytet inn i den komprimerte luften for å skape skyvekraft, og det var mulig å tenne den i halerøret for større effekt.<ref>Krigsmaskiner bind 2, s. 275</ref> Motorarrangementet besto av en L.121 MC40 V-stempelmotor plassert like foran [[førerkabin]]en, med kompressoren med de tre kanalviftene (1,250 m diameter) forut like foran luftinntaket (0,720 m diameter) så luften komprimeres kaldt gjennom skroget som egentlig ikke var annet enn en konstruksjon som minnet om et rør. Førerkabinen dels var separat fra resten av skroget ved å være i en kabingondol, bak på denne gondolen satt en viftepropell i kammeret like foran dysen. Der i kammeret var det montert en [[etterbrenner]] med tre sirkulære ringer hvor man sprøytet inn drivstoff for antenning. Siden fortsatte den komprimerte luften ut gjennom det todelte eksosrøret med en Doble-Pelton tapp (0,940 m diameter) i enden.<ref>Campini-Caproni, s. 147-148, s. 164-166</ref>  

Prototypene mere beviste det unike fremdriftskonseptet. Skyvekraften var minimal, ettersom oppvarmingen av den komprimerte luften var gjennom den varme radiatormotoren og med etterbrenneren som kun kunne brukes under flyvning, som kan øke temperaturen til 300° C. Skyvekrafteffekten under normal flyvning var med «kald» luft, som kan forstørres til 730 kg med «varm» luft ved bruk av etterbrenneren. Av aerodynamiske grunner var tappen i dysen justerbart, i «varm» luft vil åpningen forstørre seg, det skjedde ved å skyve tappen fram og tilbake.<ref>Campini-Caproni, s. 149-150</ref> Ifølge data fra testflygningene hadde N.1 flyet 292 km/t uten bruk av etterbrenner og 359,5 km/t med etterbrenner. Man hadde kalkulert at det vil ha 700 kg skyvekraft med «kald» luft og 900 kg med «varm» luft, men i virkeligheten oppnådde flyet bare 650 kg og 730 kg.<ref>Campini-Caproni, s. 140</ref>

Selve flyet, et [[monoplan]], var sirkelrundt i flykroppen med en maks. diameter på 1,570 m som selv var bygd i fire seksjoner som boltes sammen. N.1 flyet var helt bygd som en selvbærende konstruksjon, [[monocoque]], i [[duraluminium]]. [[Vinge]]n besto av en enhetskonstruksjon som monteres med skroget fra undersiden, med opptrekkbar understell og fire drivstofftank med til sammen 628 kg (860 liter) bensin.<ref>Campini-Caproni, s. 147-148</ref> I tomvekt vil flyet være på 3&nbsp;640 kg, med en nyttelast på 577 kg, av dette besetningen på 170 kg, bensin på 365 kg (500 liter) og olje på 27 kg samt oksygenstank på 15 kg.<ref>Campini-Caproni, s. 145</ref>