Redigerer Byplanlegging (avsnitt)

==Historisk utvikling==
===Tidlige spor===
Byplanlegging fant sted allerede i den indiske [[induskulturen|harappakulturen]] for 4000 år siden. Arkeologiske funn viser at byene [[Harappa]] og [[Mohenjo-Daro]] hadde sprikende hovedgater.

=== Antikkens byplanlegging===
Statsplanlegging i den vestlige verden kan ledes tilbake til [[Antikkens Hellas|de gamle grekerne]]. [[Den klassiske rutenettsplanen]] ble første gang benyttet i den joniske byen [[Milet]], som ble utvidet under perserkrigene. Romerne grunnla et stort antall byer i hele middelhavsområdet. De formet ofte byene som et [[rektangel]], orientert etter nord, sør, øst og vest. Rutenettsplanen ble vanligvis dominert av to hovedgater, en nordsørlig [[cardo]] og en østvestlig [[decumanus]].

=== Middelalderbyer===
I middelalderen ble få nye byer grunnlagt, og den romerske byplanleggingsmodellen ble ofte brukt. 

=== Renessansen ===
Moderne byplanlegging oppsto under den tidlige [[renessansen]], i Italia, med [[Firenze]] som sentrum. [[Sentralperspektiv]] var viktig i den nye byplanleggingen, og gatenettene var ofte rektangulære eller stjerneformede. Byplanleggingen konsentrerte seg videre om byenes visuelle kvaliteter. En spektakulær tillemping av [[perspektiv]]et er den såkalte [[gåsefotmodellen]], som betyr at tre gater treffer hverandre i ett punkt. Det mest kjente eksempelet på gåsefotmodellen er [[Piazza del Popolo]] i Roma.

=== Barokkens byplanlegging ===
[[Barokken]] var mer storslått med tanke på byplanlegging, bygninger og annen arkitektur. Byplanleggingen fra denne tiden tok utgangspunkt i barokke parker, med alleer som utgikk fra et sentrum, samt et torg hvor folk kan møtes. Barokkisk arkitektur var den sentrale stilarten frem til rundt midten av 1700-tallet, da [[nyklassisismen]] ble den dominerende byggestilen. På denne tiden ble byer som [[Roma]] og [[Paris]] formet slik de er i dag, og stilen har også preget bygninger og bysamfunn ellers i Europa og i det spansktalende Amerika.