Redigerer Bygdesamer (avsnitt)

== Næringsstruktur ==
Enkelt sagt er bygdesamekulturen en motsetning til fullnomadisk [[reindrift]], eller annen næringsvirksomhet «inne i fjellet» (jakt, fangst, fiske). I virkeligheten fantes det ulike tilpasninger. På 1700-tallet var det i Ranaområdet minst tre økonomiske hovedgrupper; sjøsamer med relativt vill rein, markesamer med rein som fjellsamene tok seg av, og fjellsamene som drev klassisk reindriftsnomadisme.<ref name="RANA"/>

Det er ikke påvist noen enhetlige strukturer eller mønster i bosetting eller næringsgrunnlag. Det er kanskje lettere å si at «mønsteret ligger i variasjonen»: noen var dreng/taus hos bønder, andre drev småbruk i kombinasjon med fiske og/eller håndverk.<ref>Olofsson, M. (2011). «Hestvika – en sydsamisk kustboplats under 1900-talet». I Ewa Ljungdahl og Erik Norberg (Red.), ''Ett steg till på vägen'' (122-141). Østersund: Gaaltije.</ref> I en slags mellomtilstand mellom friheten i egen reindrift og den lønnsbaserte bygdesametilværelsen finner man samer som var ansatt som gjetere i bondenorske tamreinlag i [[Valdres]], [[Hallingdal]] og [[Telemark]].<ref>Bitustøyl, K. (2013).	«Sørsamiske kulturimpulsar i sør - ei underkjent historie». I: ''Åarjel - saemieh'' (11) 59-71</ref>

Noen bygdesamer var kjent for å praktisere som healere/«naturleger».<ref name="ÅJ13"/> Andre hadde en [[nattmann]]rolle i bygda, med oppdrag innenfor [[Kastrasjon|gjelling]] og behandling av dyreskinn.<ref name="ÅJ13"/> I Sverige var denne siste rollen institusjonalisert gjennom vervet som «[[sockenlapp]]», som gjerne gikk i arv.<ref>Ewa Ljungdal. «Sockenlappen – sockenlappinstitutionen med exempel fraån Jämtland». ''Jämten'' 2014 ISBN 978-91-7948-247-3</ref> 

I andre tilfeller var det snakk om en veksling mellom gårdsdrift og reindrift i en mindre trekkrute som kunne minne om årsrytmen i bøndenes seterbruk.<ref name="JAK">Kalstad, J.A. (1982) «Kystsamisk reindrift». ''Ottar'' nr 4; 1982</ref> Bygdesamene blir ofte omtalt som betlere eller tiggere i folketellinger og kirkebøker. Det er usikkert om dette i alle tilfeller var en begrepsbruk som svarer til dagens bruk av ordet: ren tigging, eller om det også omfattet salg av husflid og annen «småhandel»<ref name="ÅJ13"/>, og forefallende dagarbeid.