Redigerer Bygdeborg (avsnitt)

== Utforming ==
Bygdeborgene har til felles at de ligger på steder som fra naturens side lar seg enkelt beskytte, i utmark og gjerne perifert i forhold til lokalsamfunnet de tjente. Borgene er ofte plassert på naturlige topper i naturen, som koller, knauser og berg som har bratte skrenter på én eller flere sider og/eller annen natur som naturlig beskytter plasseringen. Ofte er bygdeborgene bare tilgjengelige fra en side. På steder hvor det var lett å komme opp ble det bygget murer og voller, ofte i to rekker. I noen tilfeller ble murene forsterket ved at det ble bygget opp en [[palisade]] av [[tømmer]].

Enkelte bygdeborger ligger nær viktige ferdselsårer og i relativt kort avstand i forhold til lokalsamfunnet de tjente, mens andre kan ligge på holmer og øyer eller på andre perifere steder der det kan være vanskelig å se at de hadde noen misjon i dag. At borgene ofte har perifer beliggenhet i utmark har gjort at noen tror konflikter om bruk av utmarksressursene kan være noe av grunnlaget for byggingen av borgene.<ref name="Mitlid (2003)"/> Fra borganleggene er det som regel godt utsyn. Borgene varierer i form og størrelse. I sin enkleste form har de en enkelt mur eller voll, mens andre har mer kompliserte løsninger med flere murer i ulike systemer. De største borgene kan ha en murlengde på flere hundre meter, mens andre kan være mer beskjedne med et lite borgplatå og murlengde på kun noen få meter. Arealet innenfor er som regel forholdsvis jevnt og plant, og ofte finnes det også spor av hustufter innenfor borgområdet.

Det er muligens to hovedtyper bygdeborger:<ref name="Ystgaard (2003)"/>
# Anlegg som omslutter et stort areal, og som kan nås forholdsvis raskt. Disse ble etablert i [[førromersk jernalder]]. 
# Anlegg med mindre areal, og som er lokalisert i mer utpreget (nåværende) utmark, etablert i yngre romertid og folkevandringstiden.

Mennesker som bodde i rike jordbruksområder med god tilgang til utmarksressurser, måtte være forberedt på å forsvare seg. En mengde bygdeborger på sentrale steder over hele landet vitner om urolige tider. I Østfold var 35–40 slike borger konsentrert rundt utløpet av [[Glomma]] og ellers langs elva. På østsiden av [[Mjøsa]] lå ti borger på rekke langs innsjøen, alle vendt mot vannet.