Redigerer Bybranner i Stavanger (avsnitt)

== 1600-tallet ==
[[Fil:1633 og 1684 - kart over bybrannene.png|thumb|Utstrekningen av bybrannene i Stavanger i 1633 og 1684. Bokstavene "B" viser til hus som vi vet brant i 1633, og bokstavene "C" til hus vi vet brant i 1684. De røde og blåe strekene er omtrentlige grenser for brannene.<ref>Arne Kvitrud: De indre delene av Vågen i Stavanger fra middelalderen til tidlig på 1600-tallet, [[Stavanger Museum]]s årbok, 2019. Kartet er tegnet i stor grad med grunnlag i opplysningene i Arne Kvitrud: Huseiere og skatteytere i Stavanger 1600-1807  - http://kvitrud.no/Huseiere.htm. Kartgrunnlaget er fra Stavanger byarkiv, Torstrup K. F. Detaljkart over Stavanger: 22 plater oppmålt i årene 1863-1867. </ref> {{byline| Arne Kvitrud, 2018.}}]]
I [[1617]] brant et ukjent antall hus på [[Sankt Oles grunner]].{{tr}}

I et skriv fra 1640 om skattlegging av byen, ble det fortalt at etter brannen [[20. september]] [[1633]] var bare fjerdeparten av byen i behold etter brannen.<ref>Stavanger byarkiv, Privatarkiv 267 Axel Kielland, boks 2 - skattevesenet.</ref> Hva de la i ordet "i behold" er uvisst. [[Geir Atle Ersland]] og Arne Solli vurderte at brannen omfattet mer enn halvparten av byen.<ref>Geir Atle Ersland og Arne Solli: Stavanger bys historie, 2012, bind 1, side 291.</ref> De tre påfølgende årene fikk de berørte innbyggerne skattefritak,<ref>[[NRR]], bind 6, side 604 - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg6&sideid=304&storleik=</ref> og de som betalte [[Festeavgift|grunnleie]] til kongen slapp også å betale.<ref>Geir Atle Ersland og Arne Solli: Stavanger bys historie, 2012, bind 1, side 291</ref> Skatteinnbetalingen etter brannen var om lag 2/3 av normalen, brannen kan derfor ha vært god del mindre enn det de andre kildene tilsier. Vi har ikke tilstrekkelig opplysninger til å fastslå omfanget av brannen. Av de berørte var:
* [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]]. Der brant to lagerhus for korn, smør og huder.<ref>NRR, bind 6, side 605 - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg6&sideid=303&innhaldid=2&storleik=.</ref> <ref>[[Johannes Elgvin]]: En by i kamp, 1956, side 116.</ref> 
* Sokneprestens bolig. Kongen bevilget 300 riksdaler til å gjenoppbygge det.<ref>NRR, bind 6, side 603f - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg6&sideid=303&innhaldid=2&storleik=.</ref>
* Rådhuset (Den tidligere [[Mariakirken i Stavanger|Mariakirken]]). Den ble ikke tatt i bruk igjen før [[23. mars]] 1639.
* Mette Lauritzdatter, enke etter den tidligere biskop [[Laurits Clausen Scabo]] fikk 100 riksdaler av kongen for gjenoppbyggingen.<ref>NRR, bind 6, side 604 - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg6&sideid=303&innhaldid=2&storleik=.</ref>
* Boligen til biskop [[Tomas Cortsen Wegner]].<ref>NRR, bind 6, side 605 - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg6&sideid=303&innhaldid=2&storleik=.</ref> [[Bispegården i Stavanger|Bispegården]] var på [[Domkirkeplassen (Stavanger)|Domkirkeplassen]].