Redigerer Bumerke (avsnitt)

== Beskrivelse ==

Et bumerke skiller seg fra mer innviklede [[mønster|mønstre]], [[våpenskjold]] og [[flagg]] som har flater og faste farger, [[firma]][[logo]]er, [[allegori]]ske bilde[[symbol]]er og lignende.

Bumerkenes form er basert på funksjon. De skulle være enkle å skjære, risse eller gravere med kniv eller tilsvarende redskap. Samtidig skulle de være karakteristiske og lette å huske.

Bumerker kan være fra én eller to streker og opp til ganske sammensatte strekfigurer. Etter sitt utseende kan bumerkene ligne på strekfigurer i [[helleristning]]er, tidlige [[Skriftsystem|skriftformer]] og lignende. Det er uvisst i hvor stort omfang slike strekfigurer ble brukt som kjennetegn for å representere personer og eiendomsforhold.

Bumerker kan ha figurer som ligner på de merkene som står på [[primstav]]er, bl.a. noen [[kors]]- og [[øks (symbol)|øks]]eformer.

Bumerkenes grunnformer er særlig: 
* [[runer]], ofte som [[binderune]]r sammensatt av flere runer
* [[bokstaver]], enkeltvis eller som [[monogram]] 
* [[tall]] som arabertall eller [[romertall]]
* [[geometri]]ske [[figur]]er som [[triangel (heraldikk)|triangel]], [[kvadrat]] og [[sirkel]] 
* [[stilisering|stiliserte]] figurer som [[øks (symbol)|øks]], [[anker (symbol)|anker]], [[saks]], [[pil]] og [[armbrøst]] 
* [[Internasjonalitet|internasjonal]]e [[symbol]]figurer som [[kors]], [[stjerne]]r, [[astrologi]]ske og [[astronomi]]ske tegn

[[Fil:Merki_Łeba.svg‎|thumb|Eksempler på [[Polen|polske]] bumerker med varianter av grunnformene [[kors]], [[pil]] og dobbelthake]]

Et særpreg ved bumerker er at de kan bestå av grunnformer med tillegg eller fradrag av streker. Ved å bli variert i [[detalj]]ene på denne måten, kan bumerker til nærstående personer få ligne på hverandre, men likevel være litt forskjellige. Dette kan tilsvare [[differensiering (heraldisk)|differensiering]] og [[brisyre|brisering]] som er metoder for å variere våpenskjold.

Mange bumerker er plassert i [[Skjold (heraldikk)|skjold]]formede innramminger. Dette ser vi i segl, på sølvbeger, på bygninger og på [[gravstein]]er, både for bønder og byborgere i [[Skandinavia]] og i [[Tyskland|tyske]] områder, på 1600- og 1700-tallene. Enkelte slike bumerkeskjold finnes malt med farger og da nærmer de seg [[heraldisk]]e våpenskjold, for eksempel på ei [[altertavle]] i [[Haslum kirke]].

Noen våpenskjold er av blandingstype ved at de har både bumerker og heraldiske figurer. Dette kan være i skjoldet og/eller på hjelmen som [[hjelmtegn]]. Slike våpen kjennes gjennom flere hundre år bl.a. fra  [[handel]]sfolk i [[Bergen]] og fra [[håndverker]]e i [[Sveits]]. Tilsvarende våpen er også laget i nyere tid for heraldisk interesserte personer.