Redigerer Buddy Holly (avsnitt)

== Gjennombruddet ==
Tilbake i Lubbock laget Holley seg sitt eget band, [[The Crickets]], og begynte å spille inn plater i Norman Pettys studio i Clovis i [[New Mexico]]. Blant de sangene som ble spilt inn var «That'll Be the Day». Petty hadde gode kontakter innen musikkindustrien, og han hadde tro på at «That'll Be the Day» kunne bli en hitsingel. Buddy Holly and The Crickets fikk kontrakt med Coral Records (et selskap som var eid av Decca). Dette gjorde at Buddy var i den uvanlige situasjonen å ha to platekontrakter samtidig. Før «That'll Be the Day» ble sluppet fra kyst til kyst i [[USA]] og ble en kjempehit, spilte han hovedgitar på hitsingelen «Starlight» som var spilt inn i april 1957 for [[Jack Huddle]]. Under platesigneringen med Coral Records ble navnet hans ved en stavefeil gjort om til Holly, og slik oppsto hans artistnavn.{{tr}}

Buddy Holly var også den artisten som fremfor noen gjorde [[Fender Stratocaster]] til et kjent og kjært instrument. Denne gitartypen, med sine revolusjonerende magnetmikrofoner, ga musikken hans en helt spesiell sound, som senere ble etterstrebet både av beatmusikere, folkrockmusikere og andre:
{{Sitat|... i mellomtiden hadde en annen texaner, [[Leo Fender]] (1909-1991), kommet opp med sitt singlecoil-system for el-gitarer, der hver av de seks magnetene var langt svakere, slik at samtlige fikk ringe fritt under akkordspill. Dette skapte en lys og luftig klang som gjorde at plankegitaren fikk sitt endelige gjennombrudd i 1957 i form av Fender-fabrikkens Stratocaster, ved hjelp av nok en texaner, sangeren, låtskriveren og gitaristen Buddy Holly...|Herman Willis: ''Instant Karma''. 2001, s. 69.}}